Atomkrig mellom India og Pakistan – ufarlig for oss?

Atomvåpen har vært nevnt her tidligere, i posten Nei til atomvåpen?. Krisen i forholdet mellom India og Pakistan, begge atomvåpenmakter, vil bli dårligere av Mumbai-angrepene som vi nettopp så. Det er nok totalt urealistisk å tro at dette skal eskalere til atomkrig med det første – men det finnes en del fakta det i så fall ville vært greit å vite. Fra Wikipedia:

Climatic effects

A study presented at the annual meeting of the American Geophysical Union in December 2006 found that even a small-scale, regional nuclear war could produce as many direct fatalities as all of World War II and disrupt the global climate for a decade or more. In a regional nuclear conflict scenario where two opposing nations in the subtropics would each use 50 Hiroshima-sized nuclear weapons (about 15 kiloton each) on major populated centres, the researchers estimated fatalities from 2.6 million to 16.7 million per country. Also, as much as five million tons of soot would be released, which would produce a cooling of several degrees over large areas of North America and Eurasia, including most of the grain-growing regions. The cooling would last for years and could be “catastrophic” according to the researchers. [5] [6]

Ozone depletion

A 2008 study published in the Proceedings of the National Academy of Science found that a nuclear weapons exchange between Pakistan and India using their current arsenals could create a near- global ozone hole, triggering human health problems and wreaking environmental havoc for at least a decade.[7] The computer-modeling study looked at a nuclear war between the two countries involving 50 Hiroshima-sized nuclear devices on each side, producing massive urban fires and lofting as much as five million metric tons of soot about 50 miles into the stratosphere. The soot would absorb enough solar radiation to heat surrounding gases, setting in motion a series of chemical reactions that would break down the stratospheric ozone layer protecting Earth from harmful ultraviolet radiation.

Column ozone losses could exceed 20% globally, 25-45% at mid-latitudes, and 50-70% at northern high latitudes persisting for 5 years, with substantial losses continuing for 5 additional years. Column ozone amounts would remain near or below 220 Dobson units at all latitudes even after three years, constituting an extra-tropical “ozone hole”. Human health ailments like cataracts and skin cancer, as well as damage to plants, animals and ecosystems at mid-latitudes would likely rise sharply as ozone levels decreased and allowed more harmful UV light to reach Earth, according to the PNAS study. This study demonstrates that a small-scale, regional nuclear conflict is capable of triggering ozone losses even larger than losses that were predicted in the 1980s following a full-scale nuclear war. The missing piece back then was that the models at the time could not account for the rise of the smoke plume and consequent heating of the stratosphere.

Det er altså ingen grunn til å ta spesielt lett på en eventuell atomkrig mellom Pakistan og India. Nyere forskning viser det følgende:

Based on new work published in 2007 and 2008 by some of the pioneers of nuclear winter research who worked on the original studies, we now can say several things about this topic.

New Science:
A minor nuclear war (such as between India and Pakistan or in the Middle East), with each country using 50 Hiroshima-sized atom bombs as airbursts on urban areas, could produce climate change unprecedented in recorded human history. This is only 0.03% of the explosive power of the current global arsenal.
This same scenario would produce global ozone depletion, because the heating of the stratosphere would enhance the chemical reactions that destroy ozone.
A nuclear war between the United States and Russia today could produce nuclear winter, with temperatures plunging below freezing in the summer in major agricultural regions, threatening the food supply for most of the planet.
The climatic effects of the smoke from burning cities and industrial areas would last for several years, much longer than previously thought. New climate model simulations, that have the capability of including the entire atmosphere and oceans, show that the smoke would be lofted by solar heating to the upper stratosphere, where it would remain for years.

New Policy Implications:
The only way to eliminate the possibility of this climatic catastrophe is to eliminate the nuclear weapons. If they exist, they can be used.
The spread of nuclear weapons to new emerging states threatens not only the people of those countries, but the entire planet.
Rapid reduction of the American and Russian nuclear arsenals will set an example for the rest of the world that nuclear weapons cannot be used and are not needed.

Og da har man ikke engang nevnt radioaktiv stråling ennå… Holdningen om at Iran, Nord-Korea m.fl. må få lov til å få atomvåpen de også fordi det er “rettferdig” e.l. må vel med alt dette som utgangspunkt være borti staur og vegger.

Merk at en atomkrig mellom Russland og NATO ikke bare vil drepe hundrevis av millioner umiddelbart, men også føre til at temperaturen kan ligge under null den førstkommende sommeren. Ser for meg at det blir nydelige avlinger det året.

Dessverre er de økonomiske oppgangstidene slutt, og med dem forsvinner den faktisk svært fredlige verdenen vi har hatt de siste ti årene. Atomvåpnene må vekk, i hvert fall det aller meste av dem. Hvis ikke går det før eller senere galt.

En underholdende oppsummering av forbrukersamfunnets problemer

Følg denne linken: Story of Stuff – en film som presenterer de mest basic problemene med forbrukersamfunnet, på en veldig underholdende og oversiktlig måte: Sløsing med ressurser, rasering av miljøet, plyndring av u-land, med mer.

Hvis du noensinne har vært et grann kritisk til det som ofte upresist kalles “kapitalismen”, er nok mye av dette gammelt nytt. Likevel, et forfriskende og for min egen del nødvendig gjensyn med “politisk korrekte”, men likevel 100% reelle problemer som er nødt til å fikses.

Filmen tar det ikke eksplisitt opp selv, men den kan faktisk også gi deg noen av de viktigste årsakene til at Vesten siden 1950-tallet har mistet terreng økonomisk sett i forhold til andre deler av verden, i alle fall hvis man tar gjeld med i betraktningen:

* Utarming av de ikke fornybare naturressursene våre (ikke bra for økonomien på sikt)
* Produksjon av produkter som går raskt i stykker (ikke bra for økonomien på sikt)
* Forgifting av befolkning, dyr og avlinger (ikke bra for økonomien på sikt)
* Store kostnader ved plyndring av u-lands ressurser (ikke bra for økonomien på sikt)

Det siste punktet har forresten også ført til at folk i en rekke u-land er fly forbanna på Vesten. Faktisk til en slik grad at regjeringene i alle fall de anglosaksiske landene utrolig nok har fått igjennom å bruke svimlende summer på å overvåke alle borgerne sine. Ikke akkurat mye verdiskapning i det heller.

For mer om hvorfor Vestens økonomi går nedenom og hjem, se den tidligere posten The Coming Collapse of the Middle Class.

Alt dette er det mulig å gjøre noe med dersom en fornuftig regjering kommer til makten. Og det er i turbulente tider som disse at mulighetene gjerne åpner seg for nye tanker og forfriskende politiske strømninger (og – når sant skal sies – også det motsatte). Jeg vil oppfordre folk til å engasjere seg.

Og helst ikke bare på internett.

Dagbladet: “Barn skremmes av klimasnakk”

Dagbladet i dag, Barn skremmes av klimasnakk.

I Miljøagentene er Heidi Neilson og Linda Engstad opptatt av at barna ikke må bli pessismistiske. De mener det er svært viktig å tenke over hvordan man snakker om klimaendringene med barna. Å gjøre dem redde, løser ingenting.

Miljøagentene har ikke bakkekontakt. Frykt er faktisk ikke en irrasjonell, uønsket følelse – frykt har en helt konkret funksjon: Å anspore til handling og finne løsninger ut av uføret. Frykter man noe, føles det faktisk lystbetont og meningsfullt å gjøre noe med det. Frykt spiller også en viktig rolle når man prioriterer hva man ønsker og ikke ønsker å gjøre. Frykter man ingenting, er det rett og slett noe i veien.

I stedet for å bli sittende med 100% rasjonell frykt, skal ungene sosialiseres til å se vekk fra fakta, dyrke frem følelser som ikke passer med realitetene, og mene det de aller fleste voksne utrolig nok ser ut til å mene: “Bare vi tenker positivt nok, løser alt seg av seg selv – også hvis ingenting blir gjort”.

Hjernevasking kaller jeg dette. Et sitat til:

- Hva skal vi svare når barna spør?

- At vi kan gjøre noe. At alle kan gjøre noe. Kanskje kan vi dessverre ikke gå helt tilbake til der vi var, men vi kan stoppe der vi er. Og hvis alle sammen gjør litt, blir det veldig bra.

Miljøagentene har antakelig ikke snøring på den gigantiske størrelsen til klimaproblemet. “Hvis alle gjør litt, blir det veldig bra”? Dette er reinspikket løgn – det stemmer ikke. Som altfor mange snart vil lære av lånekrisen: Har du ikke realitetsforankring i de aller viktigste spørsmålene her i livet, går alt til helvete. Hvorfor i all verden anbefaler en miljøorganisasjon – av alle – at man skal man lyge til unger på denne måten?

- Barn er født optimister, det må vi ta vare på, sier hun.

Beklager, men dette høres ut som “famous last words”: Alle mennesker skal altså sitte og velte seg i LYKKE og OPTIMISME uansett om alt går til helvete rundt dem – faktisk en perfekt oppskrift på total undergang. Hva med å finne frem ordene NYTTE og REALITETSORIENTERING? Hva med å forberede den oppvoksende generasjonen på å brette opp ermene og faktisk ofre noe, inkludert en falsk følelse av trygghet, for at problemene skal løses? Skal vi sørge for at barn slutter å være redde for global oppvarming, er det en eneste ting som nytter: Å fjerne problemet global oppvarming.

Merk at jeg er en like sterk motstander av fatalisme som av ubegrunnet optimisme. Det er ingen grunn til å gi opp klimautfordringene – snarere tvert imot! – og dermed heller ikke noen grunn til at noen skal utvikle depressive reaksjoner av å vite om dem – snarere tvert imot! Få de grimme fakta og faktabaserte fremtidsscenarier på bordet så ungene allerede i meget ung alder kan tenke og dagdrømme frem strategier på hvordan de vil møte dette. Si rett ut at foreldrene og besteforeldrene deres er en gjeng idioter som har levd på en måte som de selv ikke kan gjøre – selvfølgelig med mindre de ønsker en fremtid som vil få samtlige dystopiske romaner som har kommet ut til å minne om Melodi Grand Prix.

Barn har krav på nøktern og riktig informasjon. Har de det, kan de være pådrivere for oss voksne til å ta dette på alvor, noe vi stort sett ikke gjør, sier (Simon Flem) Devold.

Her er jeg i utgangspunktet enig – men formuleringen “nøktern informasjon” er tvetydig og dermed potensielt forvirrende. Nøktern (i betydningen saklig) informasjon om et problem som overhodet ikke er nøkternt i omfang blir ikke nødvendigvis oppfattet som nøktern (i betydningen lavmælt) informasjon.

Et siste sitat:

- Barn har tradisjonelt vært opptatt av naturen. Den er en del av deres nærmiljø og de bruker den gjerne mer enn voksne. Så når de opplever at den er truet, blir de redde

Og dermed er de en gjeng komplette idioter med psykiske problemer?

PS. Noen mener kanskje at jeg overdriver klimaproblemet: Jeg håper å komme med en egen analyse og oppsummering av de forferdelige realitetene i disse problemene snart – realiteter som har blitt fornektet i flere tiår på grunn av konformitetspress og denne ekstremt destruktive overoptimismen.

Oljeprisen til 10 dollar fatet?

Oljeprisen er den viktigste faktoren for norsk økonomis velbefinnende. Jeg har ikke noen særlige kunnskaper over oljens tilbuds- og etterspørselsfaktorer, men vil likevel presentere et pessimistisk scenario – denne gangen også.

Historisk oversikt over oljeprisen (inflasjonsjustert) – fra inflationdata.com.

Grafen er riktignok omtrent et år gammel, men oljeprisen har historisk sett, med signifikante unntak, vært noenlunde stabil på rundt 20 dollar fatet inflasjonsjustert. Den har nå sunket til under 50 dollar fatet, etter å ha nådd en topp på 147 dollar for bare noen få måneder siden.

En naiv idiot som meg kan med data som dette foran seg komme til å påstå at oljeprisen faktisk skal ned til… 20 dollar fatet. Og kanskje til og med enda lenger ned siden tidenes verste globale økonomiske depresjon nå er på trappene. En oljepris på ti dollar fatet i løpet av et par år er kanskje ikke urealistisk, den var 12 dollar i 1998 (16 dollar inflasjonsjustert), som man kan se på tabellen på denne siden.

Jeg kjenner til Peak Oil-problematikken, men dette kan komme til å bli lite viktig når hele verden kutter i den enorme sløsingen av olje og oljerelaterte produkter, typisk drivstoff. For eksempel, Baltic Dry-indeksen er en indikator for aktivitet innenfor skipping, og den har totalkollapset.

En oljepris på 10 dollar er langt under break-even-prisen, og vil etter all sannsynlighet bli kraftig økende arbeidsledighet i Norge. I tillegg til kan kronen svekke seg betydelig og bidra til at norske forbrukere får enda dårligere kjøpekraft. Ikke akkurat drømmescenariet midt i en depresjon.

Jeg er som sagt ingen ekspert. Problemet er at de som finansmediene kaller eksperter ikke er eksperter de heller. Metoden deres virker ofte rett og slett å være ren ekstrapolasjon av utviklingen de siste par månedene, og konklusjonen underbygges deretter av litt synsing om fundamentale data som peker i samme retning. Stemmer dette, er det ikke langt unna at de driver med ren gjetting. Sannheten er sannsynligvis at det er uredelig å utelukke en kollaps i oljeprisen og et prisnivå langt under det alle ser ut til å forvente – en stabilisering på rundt 50 dollar fatet.

La oss håpe at det ikke blir oljehamstring som presser prisen opp igjen.

Økonomisk kollaps bortimot overalt?

Ambrose Evans-Pritchard i The Telegraph i dag – Markets wary of Irish debt as fresh rescue looms:

This is a disturbing pattern across Europe as the global credit crisis drags on, with extreme cases in Iceland, Ukraine, Russia, Hungary and Latvia. There are fears that investors could start to shun sovereign debt in Western states where banks have outgrown the underlying economy.

Ireland is vulnerable because financial services make up 9.8pc of GDP, including its ‘Canary Dwarf’ enclave of hedge funds. The liabilities of its lenders are twice Irish GDP. Britain, Switzerland, Belgium, Austria and Luxembourg are in the same boat.

For å sammenfatte – følgende europeiske land er i alvorlig fare for å kollapse økonomisk (hva nå enn det måtte innebære i praksis):

Irland
Island
Ukraina
Russland
Ungarn
Latvia
Storbritannia
Sveits
Belgia
Østerrike
Luxembourg

Når så store dominobrikker faller, blir det vanskelig å forhindre at også alt annet rundt dem raser – inkludert Norge. Se Forbrukersamfunnets dødskramper for mer om Norges enorme utenlandsgjeld, og kryss fingrene for at jeg bare er en paranoid tulling. Jeg håper faktisk på det selv.

Citigroup sliter enormt

Citigroup går straks konk. Denne banken er en enormt stor part i derivathandelen – for å sitere Wikipedia: “The main types of derivatives are: forwards (which if traded on an exchange are known as futures); options; and swaps”.

Fra (Oxdown Gazette 9. nov. 2008):

The notional value of the Citigroup derivative portfolio seems to be about $38 trillion, up about $1.2 trillion from last year. The company seems to have recorded $3.9 bn in losses for the 9 months ended September 30, 2008, on this portfolio. I can’t make out much of anything about these financials, and like everyone else, I’m just hoping it isn’t as scary as it looks to be, and that the Treasury does understand it.

“$38 trillion” betyr 270.000 milliarder kroner, eller rundt 40.000 kroner per person på hele kloden. En ikke helt ubetydelig pengesum, for å si det latterlig forsiktig. Dersom Citigroup går regelrett konkurs, betyr ikke det at 270.000 milliarder vil forsvinne fra Jordens overflate, men “bare” at det vil bli kaos rundt kontrakter verdt 270.000 milliarder. Som Oxdown Gazette aner jeg ikke hva omfanget av dette kan bli, men det kan umulig være annet enn katastrofalt for handel og vandel rundt omkring på kloden. Jeg kan ikke skjønne annet enn at panikken etter Lehman-konkursen vil bli satt i skyggen av det som vil utspille seg etter en eventuell Citigroup-konkurs.

Grunnen til at jeg skriver “eventuell”, er selvsagt at regjeringen i USA vet alt dette, og antakelig vil nasjonalisere banken eller tvangsfusjonere den med en annen for å unngå mayhem. Dette er heller ikke gode løsninger. De små dominobrikkene som er i ferd med å falle kan ikke støttes opp med større, mer stødige dominobrikker i det uendelige uten at det går galt til slutt.

Vi går usikre tider i møte.

Hvor skal børsen?

Skrike-overskrift i økonomimediene i dag, Børsen under 200 poeng.

Nikkei-indeksen i Japan er nå på det samme nivået som for 25 år siden. Årsakene er boligboble på 80-tallet med påfølgende deflasjon, et idiokrati-scenario som Norge har prestert å ta en blåkopi av.

Dow Jones fra 1929-1932:
1929-09-03 381.17
1932-07-08 41.22

En nedgang på 89,2% fra topp til bunn. Skjer noe tilsvarende med Oslo Børs’ OSE-indeks, skal den ned til 50-60 poeng før den snur. Dette er et fall på rundt 70% fra dagens nivå (196). Ser man på hva som har skjedd med Nikkei, kan det dessuten gå flere tiår før bunnen nås.

Dersom alle mener at aksjer er en god langsiktig investering, hever dette automatisk prisene til et nivå der aksjer opphører å være en god langsiktig investering.

Vi får håpe vi unngår denne utviklingen.

Utenrikspolitisk analyse du aldri vil få fra NRK, Aftenposten eller Dagbladet

Hvordan blir de neste fire årene? Her kommer en historiker med en 20 minutter lang analyse, og spår en lang rekke oppsiktsvekkende – og katastrofale – hendelser. Vurder selv hvor troverdig dette er, men et par av disse spådommene har faktisk allerede slått til. Denne Brezinski som nevnes et par ganger finner du mer om i boken han selv har skrevet, The Grand Chessboard.

Nok en oppsiktsvekkende video. Igjen: Vurder selv.

Jeg anbefaler forresten barberkniver av merket Occam.

Forbrukersamfunnets dødskramper

Mish skriver at julehandelen vil bli mye lavere i artikkelen US consumer borrowing falls for the first time since January 1998:

Economists should to be thankful that consumer spending is dropping. Unemployment is soaring, people have been living beyond their means, and if consumers keep spending recklessly, eventual defaults and bankruptcies will be that much higher.

From the point of view of retailers, this Christmas season may well be one of the worst for decades. From the point of view of an economic recovery, reduced spending is actually a good thing, not a bad one. It’s long overdue for the “gotta have it now” generation to show a little fiscal restraint given the pool of savings sorely needs to be replenished.

The US needs to become a nation of savers once again, and that is just what is going to happen, whether Bernanke or anyone else likes it or not.

Norge er rett og slett i samme situasjon. Jeg har skrevet om dette før, men det er oppsiktsvekkende nok til å kunne gjentas: Vi har mer privat gjeld enn USA, og ifølge World Factbook har vi mer enn dobbelt så stor per capita utenlandsgjeld som dem, vår utenlandsgjeld utgjør 190% av BNP. Den offentlige gjelden utgjør 75% av BNP. Notatet Hvorfor har den norske stat gjeld? fra Norges Bank forklarer noe av dette, men tallene må vel være enormt høye uansett? Dersom ikke andre land skylder oss enorme summer, er Norge i større økonomiske vanskeligheter enn de aller fleste land på kloden. Hvis noen av leserne kan skaffe til veie statistikk på utlandets gjeld til Norge, blir det satt stor pris på.

Jeg gidder ikke engang å rette oppfordringer til regjeringen og “folk flest” om at vi må være forsiktige med statlig pengebruk fremover, i tillegg til å omsider få renten opp på et nivå som fremmer sparing fremfor låning og uvettig forbruk. Dette vil tvinge seg frem uansett, men det ligger dypt i menneskesjelen å ikke nedjustere levestandarden uten kamp. De politiske partiene vil overby hverandre med kontraproduktive “sprit til en alkis”-løsninger som kan komme til å ruinere norsk økonomi en gang for alle, mens overbelånte journalister vil kreve rentekutt helt til Dovre bokstavelig talt faller. Forbrukersamfunnet er – og har forresten alltid vært – dødsdømt. Dessverre blir det ikke abstrakt refleksjon, men konkret økonomisk ruin som forteller Ola Dunk at regnskapets time har kommet.

Tillitskrise mellom alt og alle – ordner Obama opp?

Obama ble valgt. Det skulle faen bare mangle. Riktignok med knapp margin. Hele 47% av befolkningen der vest mente at man burde fortsette i samme spor som de siste åtte årene. Lettelsen over å få et tilsynelatende normalt fungerende menneske inn i sjefsstolen har snart lagt seg, og da får vi se om ting fortsetter å gå i feil retning.

De kanskje største utfordringene har interessant nok en fellesnevner:

* Krigen mot terrorismen ødelegger mer og mer av Vestens omdømme, og det når vårt dårlige omdømme faktisk er selve årsaken til at denne krigen føles nødvendig. Bare en eneste hendelse som den vi kan lese om i dag, “- 23 barn drept i amerikansk flyangrep i Afghanistan”, kan ødelegge Vestens omdømme i en region eller et land i hundre år fremover. Hva tenker de anslagsvis 5.000 slektningene, vennene, skolekameratene og naboene til de 40 bryllupsgjestene som ble drept i dag? Hadde en slik fremgangsmåte vært OK under et søk etter kriminelle i Norge? Jeg tipper at slike saker ikke overalt gjemmes vekk i en notis på side 8. Tilliten mellom Vesten og store deler av den muslimske verden blir stadig mer tynnslitt.

* Den STASI-lignende overvåkningen av befolkningen irriterer folk flest grenseløst, og ødelegger vestlige regjeringers omdømme mer og mer, hver eneste bidige dag. Stadig flere semiparanoide folk som – enten det skulle være berettiget eller uberettiget – ikke har noen som helst respekt for eller tro på politiske autoriteter ser ut til å dukke opp på nettet. For ti år siden var det absolutt ingen på nettet som snakket om ondsinnede konspirasjoner og 1984, nå snakker enkelte om dette non-stop. Tilliten mellom myndigheter og en stor andel av innbyggerne ser ut til å ha brutt sammen.

* Fengslene i Vesten sees i stadig sterkere grad på som en institusjon som skal ødelegge og stue vekk de innsatte, ikke å rehabilitere og føre dem tilbake til et vellykket liv i samfunnet. Torturen på Guantanamo-basen er dermed bare en forlenging av en allerede eksisterende logikk. Å ødelegge andre mennesker er ikke bare en idiotisk måte å forderve sitt eget samfunn på, det er også kriminelt i seg selv. Gir man ikke en grunnleggende tillit til alle mennesker, får man til syvende og sist et samfunn der flere og flere detter utenfor, i tillegg til at folk flest vil ende opp med å ikke ha tillit verken til seg selv, andre eller samfunnet.

* Forskjellen mellom fattige og rike i Vesten vokser tilsynelatende voldsomt. Sammen med en økonomisk kollaps kan dette i hvert enkelt land føre til en mer eller mindre tilfeldig utvikling, og ikke nødvendigvis en med happy ending. Vi kan i aller verste fall få en mild reprise på 1930-tallet, og i enkelte land i Europa – f.eks. Frankrike, Østerrike og Danmark – har tilliten mellom minoriteter og majoritet, tross voldsomme oppgangstider de 10 siste årene, nådd et lavmål.

Nøkkelordene er “respekt” og “tillit”. Folk stoler ikke på hverandre, og blir dermed mer og mer egenrådige og egoistiske, noe som igjen undergraver tilliten mellom dem ytterligere. Obama er en person som kan klare å bremse denne trenden, og det tror jeg også er mye av grunnen til at folk føler seg optimistiske etter presidentvalget. Om optimismen er berettiget, får vi se senere, men jeg ser ingen grunn til å ikke gi fyren en sjanse. Kryss fingrene.