Jim Kunstler: Overdreven tro på IT-teknologi og på dagens livsstil

Jim Kunstler er en av disse visjonære amerikanerne som du – skremmende nok – ikke finner her til lands. I disse dager når presidentvalget i USA retter også Norges øyne dit (for en gangs skyld…), kan det være interessant å høre hva en av de sukkerspisendes mest kompromissløse skribenter mener.

I ukens tirade legger han blant annet ut om overdreven bruk av IT-teknologi i alle mulige og umulige sammenhenger, når andre løsninger faktisk fungerer bedre:

What many people are nervous about, of course, is the chance of shenanigans with the voting tally. Just one minor feature of the general paralysis gripping this society has been our inability to get rid of those mischievous Diebold computerized voting machines that leave no paper trail. By the way, these touchscreen voting units are an example of the diminishing returns of technology. There was nothing wrong with the old mechanical units, but by making over-investments in complexity we’ve just created more problems for ourselves. This ought to be a warning to those in the thrall of techno-triumphalism.

Og videre, om finanskrisen og problemene vi vil møte fremover:

I reject the label “gloom-and-doomer” where these difficult transitions are concerned. There’s a lot about the way we live now that is disgusting, degrading, demoralizing, and socially toxic — from our suicidal diet of processed fat, salt, and corn syrup byproducts to the spiritually punishing everyday realm of the highway strip to the fantastic loneliness and alienation of a people made hostage to a TV-consumer nexus of corporate colonialism. Were done with that. We just don’t know it yet. Mr. Obama may not know it, either, but he is a trustworthy soul to hold our hands as we enter this unknown territory.

Når noen skriver så til de grader bra, er det rett og slett unødvendig for meg å gjøre annet enn å sitere og linke videre. Følg med videre på bloggen til denne mannen, og husk at identifikasjon av problemer ofte er første skritt i retning av forbedringer.

Peter Schiff, gjeld og Norge

Dette intervjuet med Peter Schiff på Bloomberg TV oppsummerer et perspektiv i den økonomiske debatten som ikke kommer frem i norske medier.

Selv om Norge har det såkalte oljefondet, er det meste han sier direkte overførbart til norske forhold. Staten, pluss en lang rekke kommuner, banker og privatpersoner skylder etter alt å dømme store beløp til utlandet. Norge har ifølge Wikipedia/World Factbook en dobbelt så stor utenlandsgjeld som USA pr. innbygger, og oljefondet er bare nok til å dekke anslagsvis 1/3 av dette. Med forbehold om at tallene stemmer: Denne gjelden er sannsynligvis ikke monopolpenge-gjeld, det er penger som i siste instans du og jeg skylder til utlandet. Hvilke ringvirkninger denne gjelden vil få, er det umulig å vite så lenge vi ikke vet hva gjelden består i – det er til og med mulig at den kan opprettholdes på dagens nivå også gjennom krisen. Men jeg ville ikke ha veddet på det.

Følg med fremover – Os kommune er garantert bare en av kommunene som kommer til å slite med enorme tap fremover. Til syvende og sist må staten inn og dekke deler av disse tapene, for eksempel ved at generelle overføringer til kommunene øker, eller gjennom at f.eks. Os kommune får tilskudd til helt nødvendige enkeltprosjekter.

I tillegg kommer kraftig økte statlige utgifter til arbeidsledighetstrygd, olje- og gassinntektene vil fortsette å rase nedover sammen med prisene, og mindre aktivitet i næringslivet betyr dessuten kraftig reduserte skatteinntekter til både stat og kommune. Dessuten må man jo hjelpe Island, og dette er bare noen av en svært lang rekke mer eller mindre uforutsette utgifter som vil dukke opp i årene som kommer.

I tillegg har man på litt lenger sikt forgubbing av befolkningen: Andelen nordmenn i arbeid synker. Les mer om Demographic Transition Theory, Population Pyramid og – ikke minst – Demographic Window på Wikipedia. For at dette ikke skal gjøre oss ute av stand til å betale ut pensjoner på litt sikt trenger vi hver eneste krone i Oljefondet.

Før regjeringen på toppen av de enorme økonomiske utfordringene begynner å regelrett sløse vekk penger på å forhindre en helt nødvendig lavkonjunktur, bør de slå på den kritiske sansen.

Kontraproduktive, populistiske utspill i dagens alvorlige situasjon vil bli husket i mange tiår. Jeg håper politikerne våre tenker seg godt om før revidert statsbudsjett legges frem.