Forbrukersamfunnets dødskramper

Mish skriver at julehandelen vil bli mye lavere i artikkelen US consumer borrowing falls for the first time since January 1998:

Economists should to be thankful that consumer spending is dropping. Unemployment is soaring, people have been living beyond their means, and if consumers keep spending recklessly, eventual defaults and bankruptcies will be that much higher.

From the point of view of retailers, this Christmas season may well be one of the worst for decades. From the point of view of an economic recovery, reduced spending is actually a good thing, not a bad one. It’s long overdue for the “gotta have it now” generation to show a little fiscal restraint given the pool of savings sorely needs to be replenished.

The US needs to become a nation of savers once again, and that is just what is going to happen, whether Bernanke or anyone else likes it or not.

Norge er rett og slett i samme situasjon. Jeg har skrevet om dette før, men det er oppsiktsvekkende nok til å kunne gjentas: Vi har mer privat gjeld enn USA, og ifølge World Factbook har vi mer enn dobbelt så stor per capita utenlandsgjeld som dem, vår utenlandsgjeld utgjør 190% av BNP. Den offentlige gjelden utgjør 75% av BNP. Notatet Hvorfor har den norske stat gjeld? fra Norges Bank forklarer noe av dette, men tallene må vel være enormt høye uansett? Dersom ikke andre land skylder oss enorme summer, er Norge i større økonomiske vanskeligheter enn de aller fleste land på kloden. Hvis noen av leserne kan skaffe til veie statistikk på utlandets gjeld til Norge, blir det satt stor pris på.

Jeg gidder ikke engang å rette oppfordringer til regjeringen og “folk flest” om at vi må være forsiktige med statlig pengebruk fremover, i tillegg til å omsider få renten opp på et nivå som fremmer sparing fremfor låning og uvettig forbruk. Dette vil tvinge seg frem uansett, men det ligger dypt i menneskesjelen å ikke nedjustere levestandarden uten kamp. De politiske partiene vil overby hverandre med kontraproduktive “sprit til en alkis”-løsninger som kan komme til å ruinere norsk økonomi en gang for alle, mens overbelånte journalister vil kreve rentekutt helt til Dovre bokstavelig talt faller. Forbrukersamfunnet er – og har forresten alltid vært – dødsdømt. Dessverre blir det ikke abstrakt refleksjon, men konkret økonomisk ruin som forteller Ola Dunk at regnskapets time har kommet.