Hva i all verden vil skje med Island?

Se denne videoen: Raser mot Islands regjering.

Mer fra DN: Raseriet mot regjeringen på Island vokser.

– Ingen i regjeringen har tatt ansvar og gått av. Den har heller ikke skiftet ut Kredittilsynet eller styret i sentralbanken. Nå frykter folk at lånene fra utlandet vil bli brukt til å dekke over feilene som er gjort. Og frykten er reell når skurken fortsatt sitter og styrer boet, fastslår Matthiasson.

Han forteller at det hver dag kommer nye historier om konkursboet etter bankene, om hvordan det ble gjort store transaksjoner i dagene før de gikk over ende og hvordan lederne har beriket seg.

– Folk har fått vite at de som eide bankene, fikk lån de ikke kunne tape på, mens vanlige folk må betale tilbake, hvis ikke trues de med inkasso, sier professoren på telefon fra Reykjavik. – Dette skaper enda mer raseri enn arbeidsløshet og tap av inntekt, føyer han til.

Også redaktøren i den islandske avisa Morgunbladid er svært kritisk til det som foregår. Ingen vet hva regjeringen holder på med, og den reagerer heller ikke på kritikk, skriver Olafur Stephensen, i en kommentar torsdag.

Han mener at statsminister Haarde har få dager på seg til å vise handlekraft og gjenvinne folks tillit.

(…)

Selv sier statsministeren at det vil være uheldig om regjeringen går av og det holdes nytt valg i mai slik mange har krevd. Han mener det vil ta oppmerksomheten bort fra arbeidet med å løse den økonomiske krisen

Men på Island er det mange som mener at arbeidet går altfor sent.

– Man må ta de riktige beslutningene nå og få klarhet i situasjonen. Vi vet ennå ikke hvor stor gjeld vi har i utlandet, påpeker Matthiasson.

Som økonomiprofessor kan heller ikke han se at regjeringen har tatt fatt i krisen som nå stadig flere islendinger merker på kroppen. Arbeidsløsheten er på vei oppover, og mange har fått nedsatt arbeidstid og lønn. Inflasjonen er på 18 prosent.

– Mange har veldig lite penger å rutte med, fastslår Matthiasson.

Samtidig var det andre saker enn krisen som sto på dagsordenen da nasjonalforsamlingen innledet det nye året tirsdag.

– Da det kokte over under demonstrasjonen, var det fordi Alltinget begynte å snakke om helt andre ting enn krisen. På dagsordenen sto blant annet spørsmålet om hvorvidt det bør selges øl og vin i dagligvarebutikkene, sier Thorolfur Matthiasson.

Sannheten er jo at regjeringen knapt nok kan gjøre noenting som helst. Bordet fanger, skaden er alt skjedd.

Som antydet i Island: Arbeidsledigheten opp 45% på en måned vil situasjonen bli stadig mer utålelig for innbyggerne på Island. På toppen av hele opplegget kommer den økonomiske depresjonen i hele verden til å trekke dem enda lenger ned i sølen de kommende årene. Jeg spådde tidligere at de ville slippe opp for mat temmelig raskt, men på et eller annet vis har ikke dette skjedd ennå. Uansett – når mange ikke lenger har råd til mat, når arbeidsledigheten når 30% og når folk i tillegg kommer ut av vinterdvalen om noen måneder – da vil det sikkert bli noe som minner om et “opprør”. Men det er dessverre for sent, et opprør vil antakelig bare resultere i meningsløse angrep på syndebukker. Statsgjelden er i øyeblikket det altoverskyggende problemet – ikke enkeltpersoner. Og statsgjelden blir det umulig å vri seg unna, med mindre de finner på noe fantastisk lurt der borte. Og det vil jo uansett bare gå ut over noen andre…

Oftest vil hæren gjennomføre en maktovertakelse (et kupp) dersom demonstrasjoner kommer ut av kontroll og regjeringen dermed mister kontrollen. Island er i en spesiell situasjon siden de ikke har noen egentlig hær. Fra Wikipedia, List of countries without armed forces:

Has not had a standing army since 1869, but is a member of NATO. There was a defense agreement with the United States, which maintained an Iceland Defense Force and a military base in the country from 1951 to September 2006. Even though Iceland does not have a standing army, it still maintains a military expeditionary peacekeeping force, an air defense system, an extensive militarised coast guard, a police service, and a tactical police force.

Noe av det mest interessante med hele situasjonen, er at Island har ført ganske nøyaktig den samme politikken som alle andre. Frihandel og globalisering har gjort at de ikke på langt nær er et selvforsynt samfunn lenger – de betalte for mat, nødvendigheter og unødvendigheter med banktjenester som ingen lenger har bruk for. At bankene i tillegg til dette kastet seg inn i casinoøkonomien, med selveste landets fremtid i potten, skulle islendingene selv ha gjennomskuet, og fått regjeringen til å sette en stopper for det. Men folket valgte vitterlig de politikerne de valgte, de sa ikke nei til midlertidige store inntekter for å redusere risiko for total kollaps. Nå høster de nøyaktig det de sådde. Og tro ikke at det ville blitt bedre hvis de hadde valgt opposisjonen i stedet… Dette kalles tverrpolitisk udugelighet, et perfekt tegn på en befolkning som har råtnet på rot og som tror at alle historier har happy endings – uansett.

Filmen 101 Reykjavik som kom for noen år siden ga kanskje en grei oppsummering av den likegyldige mentaliteten som ble dette samfunnets bane.

Legg merke til kommentaren “What kind of society would that be”? Nå vet vi svaret.

Island kan bli et u-land med afrikansk levestandard i flere tiår fremover. Og vi forstår det alle sammen: Alt dette kunne like gjerne skjedd i Norge.