Tjen Folket – rett problem, feil løsning

Tjen Folket, en kommunistisk bevegelse med tilsynelatende omtrent samme meninger som selveste AKP-ml hadde på 70-tallet, ser faktisk ut til å ha mye rett i analysene sine av hva som er feil med økonomien.

Kapitalisme
Kapitalismen er et økonomisk system. Den kapitalistiske måten å produsere verdier på, baserer seg på at kapitalistene tjener penger på at arbeiderne skaper mer verdi enn vi får i lønn. Under kapitalismen blir de fleste delt i de to hovedklassene borgerskap (kapitalistene med flere) og proletariat (arbeiderne). Kommunistene mener at kapitalismen er et dårlig system fordi – kapitalismen bygger på at en liten gruppe folk tjener seg rike på andre sitt arbeid – en liten gruppe folk styrer staten og selskapene, mens flertallet arbeider for dem – kapitalismen skaper kriser, miljøødeleggelser og kriger fordi kapitalistene hele tiden jakter på størst mulig profitt

Dette er isolert sett ikke langt unna sannheten. Ett viktig problem (av mange, så mye er sikkert) er altså identifisert på en fin måte, men løsningen de kommer med virker langt mer tvilsom:

Kommunismen
Alternativet til kapitalisme er kommunismen. Kommunismen er et system hvor fellesskapet eier alle naturressurser, arbeidsredskaper, verktøy og maskiner. I et slikt samfunn er alle med å styre samfunnet og ingen hersker over andre. Bruksgjenstander skapes og tjenester utføres fordi det er behov for det og ikke fordi noen skal berike seg på andres bekostning. I et kommunistisk samfunn vil de viktigste avgjørelsene og eiendommene være underlagt styrer og råd som er valgt og styrt av alle. Kommunismen betyr at all sult og fattigdom er fjernet, og at alle er garantert å få nok til å leve godt. Kommunismen er et klasseløst samfunn hvor ingen grupper av mennesker undertrykker andre. Ingen samfunn har nådd kommunismen, men Sovjet og Kina var på vei da de hadde sosialisme.

Dessverre har kommunismen, tross ofte gode intensjoner, vist seg å i praksis bli et system der eliten som sitter på toppen, ikke fellesskapet, eier alle naturressurser, arbeidsredskaper osv. I tillegg får de uforholdsmessig mye makt over undersåttene mellom hendene, i tillegg til å bli overivrige. Makt korrumperer – jeg trenger vel ikke å nevne eksempler. I tillegg er selv det som kan se ut som midlertidige maktkonsentrasjoner ofte irreversible, siden det ligger dypt i folk å nekte å gi fra seg makt.

Om de skal bli tatt seriøst, må kommunistene finne en vanntett måte å forhindre at uakseptable maktkonsentrasjoner kan skje, og det i alle ledd av en eventuell maktovertakelse. Slik og bare slik vil utopiregimet deres blir minst mulig autoritært – maktvakuum har en lei tendens til å suge til seg dritt. Og for å sitere en oversettelse av Montesquieu: Government should be set up so that no man need be afraid of another.

Med andre ord, kommunistmiljøet trenger nytenkning og innovasjon – ikke flosklene som “alle” har hørt en million ganger før og faktisk forkastet. I tillegg må de forstå at verden går videre – kvinnekamp (underforstått: mot menn) var f.eks. ofte en god sak på 1970-tallet, men bildet er mye mer nyansert i dag. Og så har man hele problemspekteret som oppstår når “hva alle skal arbeide med” bestemmes kun via sentralstyring i stedet for gjennom både summen av enkeltpersoners prioriteringer, “markedet”, og sentralstyring.

En kommunistisk maktovertakelse kan skilte med fantastiske best-case-scenarier, og nettopp dette er kanskje grunnen til at renspikket kommunisme fremdeles ikke er gitt opp. Dessverre har kommunisme også noen horrible worst-case-scenarier, og i realiteten ender vel et slikt samfunn opp et sted imellom de to ekstremene. Det er sympatisk å drømme om en bedre verden, men utopijegere bør huske at en særdeles sterk sentralisert stat med særdeles “sterke meninger” ikke bare har fordeler.

“Naturen setter grenser” – uforståelig for alle unntatt Kinas statsminister?

Fra The Telegraph: WEF 2009: Russia and China blame West for economic crisis.

The Chinese premier, Wen Jiabao, used stronger language, leaving little doubt that Beijing blamed the US for the economic breakdown. “Inappropriate macroeconomic policies,” an “unsustainable model of development characterized by prolonged low savings and high consumption,” and “the failure of financial supervision” all contributed, he said.

He also attacked financial institutions’ “blind pursuit of profit” and their “lack of self-discipline”.

Kina angriper Vestens sløsing

Mens samtlige av Vestens ledere jobber dag og natt for å forhindre folk fra å spare, presse på dem mer lån gjennom bankvesenet eller statsgjeld, i tillegg til å få opp forbruket av vilkårlige produkter, er det tydelig at Kinas politikere har peiling – noe som bør være skremmende for de som ønsker vestlig hegemoni. Kina er Vestens viktigste konkurrent. Tar de over vår posisjon i verdensøkonomien, betyr det at Vesten ikke lenger blir verdens rikeste område, noe som ikke er særlig positivt for oss når vi etter all sannsynlighet går inn i et århundre med kamp på kniven om verdens ressurser. Problemer med å skaffe nok energi, bl.a. på grunn av Peak Oil, blir langt fra den eneste bekymringen fremover. Plutselig viser det seg at Peak Phosphorus, altså en evig nedgang i fosforproduksjonen, også kan være på trappene. Fra energybulletin.net:

As farmers and gardeners know, phosphorus is one of the three major nutrients required for plant growth: nitrogen (N), phosphorus (P) and potassium (K). Fertilizers are labelled for the amount of N-P-K they contain (for example 10-10-10).

Most phosphorus is obtained from mining phosphate rock. Crude phosphate is now used in organic farming, whereas chemically treated forms such as superphosphate, triple superphosphate, or ammonium phosphates are used in non-organic farming.

Philip H. Abelson writes in Science:
“The current major use of phosphate is in fertilizers. Growing crops remove it and other nutrients from the soil… Most of the world’s farms do not have or do not receive adequate amounts of phosphate. Feeding the world’s increasing population will accelerate the rate of depletion of phosphate reserves.”

and
“…resources are limited, and phosphate is being dissipated. Future generations ultimately will face problems in obtaining enough to exist.”

It is sobering to note that phosphorus is often a limiting nutrient in natural ecosystems. That is, the supply of available phosphorus limits the size of the population possible in those ecosystems.

Mangel på måtehold = uunngåelig “Peak Everything”

Fyren som skrev boken Peak Everything var kanskje ikke helt idiot likevel. For ordens skyld: “Peak everything” betyr lett omskrevet at “alt” vil nå en topp og deretter synke til evig tid – altså at alt går til helvete. Det man lett kan glemme midt oppe i en slik doom-and-gloom-påstand, er at industriene som forsvinner gir plass til nye vekstindustrier – men disse blir normalt mer ineffektive, og i dårligere stand til å øke eller til og med opprettholde folketallet. For eksempel vil økologisk landbruk gi betydelig lavere utbytte fra jorden enn industrielt landbruk, noe som reflekteres i den stive prisen på økologisk mat – men det er i det minste bærekraftig. Dette trumfer alle andre hensyn. Jo før landbruket endres, jo bedre.

Etter å ha byttet “alle” naturressursene våre mot 95% skrot som vi aldri trengte, fortjener vi ikke annet enn kinesisk dominans i noen hundre år. Av alle idiotiske påfunn her på kloden, må forbrukersamfunnet være av de aller verste. Skjønt, om det var et påfunn eller noe som bare skjedde, er en annen sak. Mennesker flest var uansett ikke smarte nok til å tenke 50-100 år frem i tid. Husk: Klarer man ikke å vise tilstrekkelig måtehold, blir det alltid til slutt tvunget på en, gjennom en eller annen mekanisme – enten den måtte være obskur eller åpenbar.

Hvor forsvant måteholdet hen?: En enorm avgrunn mellom vårt mentale og vårt reelle forhold til naturen

Dette minner meg om filmen Grizzly Man (takk til Wikipedia for lån av bildet):

“In nature there are boundaries. One man spent the last 13 years of his life crossing them”.

Kanskje man like gjerne kunne ha sagt:

“In nature there are boundaries. Billions of men spent the last 60 years of their life crossing them”.

Kanskje nordmenn bør sendes på kurs hos enkelte såkalte primitive kulturer: Det man høster fra naturen, må høstes med ydmykhet, måtehold og noe i nærheten av takknemlighet. Dette ligger også dypt i menneskenaturen.

Men vi er ikke lenger tilstrekkelig mentalt i kontakt med den naturen som vi i virkeligheten er 100% i kontakt med, totalt avhengige av, og som gir oss absolutt alt – og spennet mellom de to er kanskje det aller viktigste kunnskapsproblemet i dag. Vi ser f.eks. ikke dyrene vi spiser bli slaktet – slakting er så ubehagelig at folk i “primitive kulturer” naturlig får inn en viss skepsis mot overdreven slakting. Det får man ikke når kylling er en tofulignende masse som er pakket inn i plast på REMA 1000. På samme måte ser få av oss faresignaler fra naturen utenom i dokumentarer på NRK2 – og når vi ikke har noe forhold til dette, kan vi like gjerne velge å ikke tro noe på det.

At mennesket har stor evne til å frigjøre seg fra naturens mange negative sider, som kulde, sykdom og sult, er fantastisk for oss. Men den stadige skjermingen fra elementene har en snikende, giftig bieffekt: Den gjør at de aller fleste tydeligvis blir for godt vant – de tar for gitt at naturen er under vår kontroll, at naturen er overvunnet, og at naturen kun er en fornøyelsespark som vi kan besøke når vi skulle ha lyst – men unngå ellers. Ingenting kunne vært mer feil. Og det blir neppe bedre av at den oppvoksende generasjonen i stadig større grad sitter med trynet plantet foran dataskjermen i stedet for å hoppe rundt ute i skauen.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at en god del holdninger og verdier står for fall de neste tiårene. Enten forlater vi dem frivillig, noe som virker helt usannsynlig, ellers blir de tvunget på oss. Finanskrisen kan vise seg å starte første bølge av en mer enn interessant intellektuell utvikling.

Addendum: Vi kan alltids ta med traileren til den nevnte filmen, Grizzly Man – en uforglemmelig dokumentarfilm som viser mennesket i sitt rette element – eller kanskje ikke.