“Naturen setter grenser” – uforståelig for alle unntatt Kinas statsminister?

Fra The Telegraph: WEF 2009: Russia and China blame West for economic crisis.

The Chinese premier, Wen Jiabao, used stronger language, leaving little doubt that Beijing blamed the US for the economic breakdown. “Inappropriate macroeconomic policies,” an “unsustainable model of development characterized by prolonged low savings and high consumption,” and “the failure of financial supervision” all contributed, he said.

He also attacked financial institutions’ “blind pursuit of profit” and their “lack of self-discipline”.

Kina angriper Vestens sløsing

Mens samtlige av Vestens ledere jobber dag og natt for å forhindre folk fra å spare, presse på dem mer lån gjennom bankvesenet eller statsgjeld, i tillegg til å få opp forbruket av vilkårlige produkter, er det tydelig at Kinas politikere har peiling – noe som bør være skremmende for de som ønsker vestlig hegemoni. Kina er Vestens viktigste konkurrent. Tar de over vår posisjon i verdensøkonomien, betyr det at Vesten ikke lenger blir verdens rikeste område, noe som ikke er særlig positivt for oss når vi etter all sannsynlighet går inn i et århundre med kamp på kniven om verdens ressurser. Problemer med å skaffe nok energi, bl.a. på grunn av Peak Oil, blir langt fra den eneste bekymringen fremover. Plutselig viser det seg at Peak Phosphorus, altså en evig nedgang i fosforproduksjonen, også kan være på trappene. Fra energybulletin.net:

As farmers and gardeners know, phosphorus is one of the three major nutrients required for plant growth: nitrogen (N), phosphorus (P) and potassium (K). Fertilizers are labelled for the amount of N-P-K they contain (for example 10-10-10).

Most phosphorus is obtained from mining phosphate rock. Crude phosphate is now used in organic farming, whereas chemically treated forms such as superphosphate, triple superphosphate, or ammonium phosphates are used in non-organic farming.

Philip H. Abelson writes in Science:
“The current major use of phosphate is in fertilizers. Growing crops remove it and other nutrients from the soil… Most of the world’s farms do not have or do not receive adequate amounts of phosphate. Feeding the world’s increasing population will accelerate the rate of depletion of phosphate reserves.”

and
“…resources are limited, and phosphate is being dissipated. Future generations ultimately will face problems in obtaining enough to exist.”

It is sobering to note that phosphorus is often a limiting nutrient in natural ecosystems. That is, the supply of available phosphorus limits the size of the population possible in those ecosystems.

Mangel på måtehold = uunngåelig “Peak Everything”

Fyren som skrev boken Peak Everything var kanskje ikke helt idiot likevel. For ordens skyld: “Peak everything” betyr lett omskrevet at “alt” vil nå en topp og deretter synke til evig tid – altså at alt går til helvete. Det man lett kan glemme midt oppe i en slik doom-and-gloom-påstand, er at industriene som forsvinner gir plass til nye vekstindustrier – men disse blir normalt mer ineffektive, og i dårligere stand til å øke eller til og med opprettholde folketallet. For eksempel vil økologisk landbruk gi betydelig lavere utbytte fra jorden enn industrielt landbruk, noe som reflekteres i den stive prisen på økologisk mat – men det er i det minste bærekraftig. Dette trumfer alle andre hensyn. Jo før landbruket endres, jo bedre.

Etter å ha byttet “alle” naturressursene våre mot 95% skrot som vi aldri trengte, fortjener vi ikke annet enn kinesisk dominans i noen hundre år. Av alle idiotiske påfunn her på kloden, må forbrukersamfunnet være av de aller verste. Skjønt, om det var et påfunn eller noe som bare skjedde, er en annen sak. Mennesker flest var uansett ikke smarte nok til å tenke 50-100 år frem i tid. Husk: Klarer man ikke å vise tilstrekkelig måtehold, blir det alltid til slutt tvunget på en, gjennom en eller annen mekanisme – enten den måtte være obskur eller åpenbar.

Hvor forsvant måteholdet hen?: En enorm avgrunn mellom vårt mentale og vårt reelle forhold til naturen

Dette minner meg om filmen Grizzly Man (takk til Wikipedia for lån av bildet):

“In nature there are boundaries. One man spent the last 13 years of his life crossing them”.

Kanskje man like gjerne kunne ha sagt:

“In nature there are boundaries. Billions of men spent the last 60 years of their life crossing them”.

Kanskje nordmenn bør sendes på kurs hos enkelte såkalte primitive kulturer: Det man høster fra naturen, må høstes med ydmykhet, måtehold og noe i nærheten av takknemlighet. Dette ligger også dypt i menneskenaturen.

Men vi er ikke lenger tilstrekkelig mentalt i kontakt med den naturen som vi i virkeligheten er 100% i kontakt med, totalt avhengige av, og som gir oss absolutt alt – og spennet mellom de to er kanskje det aller viktigste kunnskapsproblemet i dag. Vi ser f.eks. ikke dyrene vi spiser bli slaktet – slakting er så ubehagelig at folk i “primitive kulturer” naturlig får inn en viss skepsis mot overdreven slakting. Det får man ikke når kylling er en tofulignende masse som er pakket inn i plast på REMA 1000. På samme måte ser få av oss faresignaler fra naturen utenom i dokumentarer på NRK2 – og når vi ikke har noe forhold til dette, kan vi like gjerne velge å ikke tro noe på det.

At mennesket har stor evne til å frigjøre seg fra naturens mange negative sider, som kulde, sykdom og sult, er fantastisk for oss. Men den stadige skjermingen fra elementene har en snikende, giftig bieffekt: Den gjør at de aller fleste tydeligvis blir for godt vant – de tar for gitt at naturen er under vår kontroll, at naturen er overvunnet, og at naturen kun er en fornøyelsespark som vi kan besøke når vi skulle ha lyst – men unngå ellers. Ingenting kunne vært mer feil. Og det blir neppe bedre av at den oppvoksende generasjonen i stadig større grad sitter med trynet plantet foran dataskjermen i stedet for å hoppe rundt ute i skauen.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at en god del holdninger og verdier står for fall de neste tiårene. Enten forlater vi dem frivillig, noe som virker helt usannsynlig, ellers blir de tvunget på oss. Finanskrisen kan vise seg å starte første bølge av en mer enn interessant intellektuell utvikling.

Addendum: Vi kan alltids ta med traileren til den nevnte filmen, Grizzly Man – en uforglemmelig dokumentarfilm som viser mennesket i sitt rette element – eller kanskje ikke.