Max Keiser – denne gang alvorlig

Max Keiser tar til orde for å halshugge bankfolk, hevder at det eksisterer et enormt, korrupt bankkartell, og oppfordrer folk til væpnet revolusjon.

Videoen om Gordon Brown i forrige post var den mest sette på hele Youtube for et par dager siden. Dette intervjuet har bare blitt sett av 3.000 på én dag.

Dersom vi får en spontan kjedereaksjon av forbannelse i befolkningen, der all løgn og alle selvmotsigelser kommer for en dag på svært kort tid, vil intervjuer som det under bli mest sett på YouTube. Skjer dette, er det sosial uro neste. Tydeligvis er man ikke der (ENNÅ?) – dette intervjuet har ikke blitt et “internettfenomen”.

Merk at jeg ikke tar stilling til påstandene i intervjuet. Jeg vet ikke noe om dette. “Systemet” er så ugjennomsiktig og fullt av løgn og korrupsjon at folk vil være villig til å hoppe på bortimot enhver alternativ forklaring, og spesielt hvis den involverer syndebukker.

Dette kan være skummelt. Hvem som til slutt ender opp som syndebukkene er svært uvisst (muslimene? eiendomsmeglerne? jødene? bankansatte? politikere?), det er også uvisst om de vil fortjene det. Det er også langt fra umulig at de som “folket” gir som oppgave å gjøre noe radikalt med tingene vil gjøre vondt verre. Nazistenes maktovertakelse, den russiske revolusjonen og den islamske revolusjonen i Iran oppstod alle mer eller mindre spontant i et klima av opphisselse og forvirring som kan komme til å ligne på det vi snart får – globalt.

For ordens skyld: Max Keiser har sitt eget show på gigantkanalen BBC World…

Gordon Brown avkles totalt i EU-parlamentet

Merkelig at fyren ikke bryter sammen og begynner å grine. Alle vet at alt dette er sant:

Kun en innsigelse: At det private er “the productive bit of the society” og det offentlige det motsatte, er en sannhet med store modifikasjoner.

I alle tilfeller herlig å se fyren som sammen med Tony Blair har ruinert Storbritannia, Irak og faktisk delvis Norge både sosialt og økonomisk få det han fortjener. Men fyren som kritiserer har også mye å svare for. De konservative står så vidt jeg kan forstå for så godt som akkurat de samme politiske hovedlinjene som Labour…

The Telegraph – Ambrose Evans-Pritchard fjernet fra lenkene

…etter at han omfavnet trykking av penger uten å fortelle leserne den reelle nedsiden med dette.

Helt fullstendig katastrofal journalistikk.

I tillegg gjorde en forbannet glorete og blinkende reklame for J. P. Morgan avgjørelsen enkel.

Forskjellen mellom kreditt og kapital

Det er helt utrolig, men det er altså en republikaner i USA som er den mest samfunnskritiske der borte:

Kreditt og kapital er to ulike ting – dette er et utrolig viktig poeng. Legg merke til CNBC-kommentatorenes “this is not going as planned”. Nei, for all del, noen kunne jo lære noe, og det ville vært trist.

Earth Hour

Som enkelte sikkert har fått med seg, skulle vi ifølge aksjonen Earth Hour slå av lyset (eller elektrisiteten) i dag mellom 2030 og 2130.

Her er ett av mange millioner eksempel på hvordan det gikk til, i huset til en stereotypisk trivelig, smånevrotisk og kanskje litt naiv svenske:

Svensker er ofte bra folk. Det virker som de sjeldnere gir blaffen. Det tar jeg som et tegn på at folk trives litt bedre der enn her.

Her er forresten en video fra da greien ble startet i Sydney i 2007:

Det er interessant hvordan finanskrisen er mer effektiv mot global oppvarming enn noe politisk tiltak noensinne kunne vært. Det er også interessant hvordan den nederste videoen er temmelig glatt, kommersiell og jappete, når det er disse idealene som faktisk er problemet. Jeg tviler faktisk på om de hadde laget videoen på denne måten i dag.

Hysteriske fotballkommentatorer

Vi tar en gjennomgang av YouTubes beste kommentatorklipp…

Jeg har postet denne før, men den er så bra at vi tar den en gang til:

Vi avslutter med en japansk oppsummering av en uforglemmelig lagkonkurranse i skihopp. Man trenger tydeligvis ikke å forstå hva de sier for å forstå hva som skjer.

Klokkesolid fotballunderholdning

De med et minimum av interesse for fotball bør sjekke ut Klokkesolid.com, som linker til hysterisk morsomme eller oppsiktsvekkende fotballvideoer. Her er et eksempel:

Det rikholdige arkivet inneholder flere timer med pris- og tidløs underholdning…

Når vi først er inne på fotball, så ser det ut som finanskrisen kan gå kraftig ut over interessen for Tippeligaen. Eller kanskje det bare er den tidlige seriestarten som er grunnen til at de to første serierundene har vært elendig besøkt:

Rosenborg 17.637, snitt 2008: 18.957. (ned 7,0%)
Brann 15.201, snitt 2008: 16.954. (ned 10,3%)
Viking 12.816, snitt 2008: 15.379. (ned 16,7%)
Vålerenga 9.392, snitt 2008: 12.700. (ned 26,1%)
Fredrikstad 10.175, snitt 2008: 11.523. (ned 11,7%)

Tilsvarende for de andre lagene. Legg til at det var fullsatt på mange kamper i fjor, og at mange av tilskuersnittene for fjoråret dermed kunne vært mye høyere. Dette var ikke tilfelle for Vålerenga, og nedgangen på 26,1% er dermed antakelig den mest representative.

Dersom denne trenden fortsetter, betyr det en total økonomisk katastrofe for norsk fotball! Det er heller ikke umulig at hooliganisme vil bre mer om seg når “den harde kjerne” blir mindre utvannet av familier osv. I så fall betyr det enda mer tilskuerflukt og tap av prestisje hos “folk flest”.

Det er langt fra umulig at halvparten av lagene i Tippeligaen vil gå konkurs de neste årene. “Alle” har bygget monsterstadioner for lånte penger, man har spillere ansatt til latterlige lønninger, og ledere innenfor fotballen pleier ikke være de skarpeste knivene i skuffen. Tidligere har kommuner eller “investorer” hatt for vane å redde den lokale klubben – dette er langt mindre sannsynlig i dagens situasjon.

Ute i Europa vil etter all sannsynlighet en god del kjente klubber gå konkurs. For de mest dedikerte supporterne er dette en enorm krise, men det finnes mange eksempler på lag som har kjempet seg opp igjen etter noe tilsvarende – Mechelen i Belgia, Fiorentina i Italia, Aldershot i England (OK, obskurt eksempel). Til og med supporterne av klubben som to nordmenn fikk gleden av å kjøre gjennom kjøttkvernen, Wimbledon, er på vei tilbake. De har hatt tusenvis av tilskuere på alle kampene etter at Wimbledon måtte starte på nytt noe sånt som seks divisjoner lavere, og ser nå ut til å rykke opp fra Conference 2, South. Det hadde vært artig om de klarte å karre seg tilbake til Premier League på et tidspunkt.

Det som er interessant, er at den mye utskjelte kommersialiseringen av fotballen nå etter all sannsynlighet må gå i revers: Omvandlingen fra “dugnadsdrevet og sjelfullt, men klønete arrangement med lokal forankring og halvkjipt image” til “nok et reklamehypet, globalisert produkt klart til å konsumeres – komplett med 22 Patrick Bateman-kloninger på banen”. Det var ikke for tidlig. Faktisk var det nok for en del klubber for sent.

Huskeregel til neste gang: En fotballkamp bør ikke gi deg samme vibber som sangen “Sussudio”.

Gøy personlighetstest fra BBC

Sex I.D. – Find out how your mind works. Artig.

Norske husholdninger er konk! + matprat…

Bloggen KRAKK! har i flere år kritisert regjeringer over hele verden for å ha feilidentifisert essensen i de økonomiske problemene vi står oppe i.

Signaturen “Buffett” har lenge hevdet at problemet ikke er at folk sparer for mye slik de aller fleste økonomer og politikere med et keynesiansk utgangspunkt hevder, men tvert imot at husholdningene har enorme mengder gjeld og lite sparepenger.

Det høres jo rimelig ut, men det er på tide å sjekke om det faktisk stemmer. Jeg har funnet et diagram hos SSB som oppsummerer utviklingen av husholdningenes gjeld og fordringer fra 1995 til 2007: 306. Husholdninger og ideelle organisasjoner. Fordringer og gjeld, etter finansobjekt per 31. desember.

Her ser man at nordmenns finansielle nettofordringer, altså fordringer (bankinnskudd, aksjer m.v.) minus gjeld har gått fra 190 milliarder i 1995 til 461 milliarder i 2006, for så å synke til 413 milliarder i 2007.

Vi ser også at norske husholdningers gjeld har tredoblet seg fra 1995 til 2007, de er en faktor på 3,0 ganger større, riktignok ikke medregnet inflasjon. Men i samme tidsrom har også husholdningenes fordringer tredoblet seg, de er en faktor på 2,9 ganger større.

Altså ser ting på overflaten ut til å være under kontroll i husholdningenes økonomi. Vi må grave litt under overflaten for å finne potensielle bomber:

Husholdningene hadde ved slutten av 2007 aksjer for 280 milliarder. Disse har stupt rundt 50% i verdi, altså er 140 milliarder antakelig tapt her. I tillegg kommer den hvite elefanten i rommet – Forsikringstekniske reserver.Her er SSBs definisjon:

Forsikringstekniske reserver er finansielle fordringer kundene har på forsikringsselskaper og pensjonskasser. Reservene består av oppsparte midler i pensjons- og livforsikring samt premiereserver (forskuddsbetalte permier) og erstatningsreserver (erstatningskrav som ennå ikke er utbetalt) i skadeforsikring.

Disse utgjør 862 milliarder, og må vel utgjøre verdien av alt folk har forsikret – typisk hus, bil og pensjon, tenker jeg. Pensjonskasser, huspriser, bilpriser og forsikringsselskap kollapser nå i hele USA, og tallene antyder hvorfor forsikringsselskapet AIG regnes som en viktig aktør der borte.

Hvis vi er snille og sier at Forsikringstekniske reserver kun har sunket i verdi til 600 milliarder så langt, har vi sammen med aksjene barbert vekk norske husholdningers nettofordringer til kr. 0,-!

På toppen av dette kommer en “dark horse”, bankinnskudd, som neppe er langt unna 600 milliarder. Siden bankene i praksis er konkurs og har null gullreserver lenger, finnes disse pengene bare på papiret. I utlandet har bankene måttet låne penger fra skattebetalerne for å opprettholde illusjonen om at disse pengene finnes. Dette gjør at bankinnskudd fungerer som lån som de gjennom fremtidig innbetaling av skattepenger gir til deg selv i dag.

For faktum er at uten disse bankinnskuddene har norske husholdninger i snitt negativ egenkapital – de skylder langt mer enn de eier – og driver på kreditors regning. Kreditor er i øyeblikket statens reserver, og deretter oss selv om 2, 5, 10 og 50 – merk at dette ikke bare er en teknisk-økonomisk ting: Alt vi egentlig ikke har hatt råd til må betales, og det krever i alle fall en del omstilling – den gode nyheten er at statens mange penger for oss nordmenn fungerer som en airbag midt i crashet – men airbagen har kanskje også gjort at vi har følt oss falskt trygge og kjørt på med mer turbokapitalisme enn vi burde. Men den grunnleggende årsaken til at vi har følt, og fremdeles føler, oss rikere enn vi er: Fractional-reserve banking.

Sannheten er altså at de fleste av oss eier mindre enn det vi tror. På toppen av dette er alle verdiene våre avhengig av at staten ikke roter seg helt vekk økonomisk – noe du faktisk ikke skal se vekk fra at de klarer.

I en overgangsperiode kan vi få masse penger fra staten, men vi kommer ikke utenom at vi mer eller mindre gradvis må skape mye mer og bruke opp mye mindre enn det vi har gjort de siste ti årene.

Totalt sett: Ser man bak tallene, er det lite som tyder på at “Buffett” og bloggen KRAKK! tar feil. Folk må spare og betale tilbake lån. Spørsmålet er om det er smartest å putte sparepengene i banken, når både banksystemet og valutasystemet er såpass shaky som i dag. Dersom målet er å redusere antall ledd man er avhengig av, noe som kan bli en gyllen (sic) regel fremover (eller ikke), tenker man kanskje annerledes.

PS. Dette dokumentet hos SSB ser ut til å diskutere noe lignende, men er fullt av teknisk sjargong, og dermed vanskelig å forstå til bunns.

—

Dette ble nok en jævla bloggpost om materielle ting. Det er selvfølgelig viktig å passe på de materielle tingene om dagen, men vel så viktig er det at mange av problemene skyldes nettopp at vi har vært altfor opptatt av dem. Kom i noenlunde form, spis noenlunde rett, og ikke prøv å løse ‘alt’ ved å kjøpe noe – dette er nok de beste sparetiltakene mange kan gjøre.

Dagens matprat
Erter, bønner og linser er utrolig billig og veldig næringsrik mat. Det er også godt på smak når man bruker tørket vare som legges i vann. Et par ting er det greit å vite:

* Disse må legges i vann over natten eller i en del timer, unntatt røde linser, som kan kokes direkte.

* Vannet som de vannes ut med må slås vekk. Det inneholder stoffer som gir dårlig smak på maten, dårlig fordøyelse og en mulig, mild giftvirkning. Ikke bruk dette vannet til å koke med. Dette gjelder visstnok ikke røde linser…

* Eventuelt: Skummet og eventuelt ‘skallene’ som flyter rundt når man koker dem er heller ikke 110% optimalt å spise, og fjernes med en skje.

* Koketid: Smak, og du merker når disse tingene er klare.

* Erter, bønner og linser passer sammen med kål (en annen bortimot gratis og genial matvare), saltkjøtt, gulrøtter og andre grønnsaker, og eventuelt pasta. Prøv gjerne okselever, som er mye billigere enn kjøtt. Jeg synes ikke det er særlig godt, men hvis du skulle like det har du et OK og billig alternativ. Jeg ser for meg at feit fisk også kan fungere godt sammen med erter, bønner og linser – det er dessuten billig og kraftig undervurdert!

* Husk: Det kan være kjedelig å lage mat, men ikke nødvendigvis. Mange ganger er det gøy. I tillegg opparbeider man en naturlig appetitt ved å lage mat, i tillegg til at selve måltidsritualet blir tatt mer på alvor – og ritualer tror jeg generelt er undervurdert om dagen. Gode måltider tror jeg faktisk må være det aller mest givende man kan investere tiden sin på – og dette mener jeg ikke er en overdrivelse.

Mislykket forsøk på å legge ned bloggen

Forsøket mitt på å legge ned bloggen har tydeligvis mislyktes. Det er vanskelig å holde kjeft… Men jeg synes jeg har klart å presentere det jeg vet eller tror jeg vet om økonomi, korrupsjon, inkompetanse, politikk, samfunnstrender, potensielle katastrofer og katastrofeberedskap.

Nå er det vår, og da er ikke disse tunge temaene lenger det som svirrer mest rundt i hypofysen. Jeg vurderte å starte en ny, litt mer optimistisk blogg (det skal faen ikke mye til) under et annet navn, men det er vel like greit å skrive videre her – selv om det ikke bare blir om krakk, krig og katastrofer. Da jeg startet bloggen var det dessuten et akutt udekket behov for alarmisme, altså vilje til å presentere worst-case-scenarier, i mediene. Massemediene ser ut til å ha realitetsorientert seg mye det siste halve året, og jeg ser ikke poenget med å skrive mye av det samme som man kan lete frem der, fra skribenter som også har mer kunnskap enn meg. Dessverre mister jeg med dette en fin anledning til å rette et spark mot myndighetenes lavintensitets trakassering av opposisjonelle (jeg skrev at jeg la ned bloggen på grunn av dette), men drit i det.

Pop Art

Jeg hater reklame. Det gjør sikkert alle, men jeg er vel ekstra bevisst på sånne ting og derfor ekstra skeptisk. Det som er litt kjipt med å kategorisk mislike reklame, er at mye av estetikken der i bunn og grunn er fin. Men så forsøker de å manipulere oss til å knytte dette fine til en merkevare. De bevisste ender dermed opp med å knytte mange fine estetiske inntrykk til noe negativt.

Kanskje på grunn av dette har jeg en fascinasjon for Pop Art, som var populært på 1960-tallet. Denne kunstarten trekker reklame, massekultur o.l. opp og frem og inn i kunsten, så vidt jeg kan forstå uten å problematisere det – det skal bare se fint ut. I bredere forstand kalles dette kitsch, et begrep som ofte er negativt ladet. Vel, rent estetiske ting trenger man ikke å problematisere i all uendelighet, mener nå jeg. Og pop art er når sant skal sies en fryd for sansene når fargesynet igjen melder sin ankomst på våren.

Still Life #20 av Tom Wesselmann. Stilig.

Whaaam! av Roy Lichtenstein. Stilig.

Det som er ekstra gøy i våre dager, er at vi kan skaffe en hel haug med pop art til å henge på veggen på den nærmest ufattelig geniale siten AllPosters.com. De kan ramme inn for deg eller laminere bildet, passepartouten kan skreddersys etter dine behov, og du får alt presentert i det som før het WYSIWYG. Og nei, det er ikke reklame-fascinasjonen som gjør at jeg plutselig reklamerer for et kommersielt nettsted. AllPosters anbefales!