Kodskrpivasjoner

KODE skriver har siden sist synset om bankvesenet, økonomisk konflikt mellom Storbritannia/USA og EU, og et eventuelt vannskille i historien. Alt er såpass velskrevet at jeg anbefaler det sterkt. Et lite utdrag:

Det er god grunn til å ta Engdahl med et par klyper salt; han er profesjonell konspirasjonsteoretiker… Men at den amerikanske staten er blitt stadig mer uthulet og kapret av lobbyister for diverse amerikanske oligarker er etterhvert åpenbart for den som gidder pirke litt i lakken (og ikke lar seg hypnotisere av snakkehodene på TV). J. K. Galbraith beskriver det slik:

The Predator State is an economic system wherein entire sectors have been built up to feast on public systems built originally for public purposes and largely serving the middle class. On a day-to-day basis, the business of its leadership is to deliver favors to their clients. These range from coal companies to sweatshop operators to military contractors. [...] They include the privatizers of social security and those who put the drug companies in position to profit from Medicare. Everywhere you look, regulatory functions have been turned over to lobbyists. Everywhere you look, public decisions yield gains to specific private persons. Everywhere you look, the public decision is made by the agent of a private party for the purpose of delivering private gain. This is not an accident: it is a system.

Korrupsjon er en form for konspirasjon, og korrupsjon eksisterer det mye av rundt omkring, så mye er sikkert. Det interessante er at mye korrupsjon er totalt ødeleggende for ethvert samfunn, i og med at tilliten som man er avhengig av for å få ting til å henge sammen forvitrer.

På toppen av korrupsjon kommer en rekke andre konspirasjoner. Det er vanskelig å vite i hvilket omfang det finnes svære, hemmelige sammensvergelser, men faktum er at en del av mekanismene som enkelte tillegger slike konspirasjoner i alle fall delvis skyldes holdninger som favoriserer de rikeste og mektigste, og som er allment akseptert overalt. For eksempel:

* Massemediene er stort sett enig i dette: Det er negativt når bolig-, olje- og aksjeprisene synker, men positivt når prisen på biler, mat, klær, bensin og andre forbruksvarer synker. Disse holdningene påvirker politiske avgjørelser, og favoriserer de rikeste: De som tjener på at bolig-, olje- og aksjeprisen stiger.

* Massemediene er enig i at banker er en helt uunnværlig del av økonomien, og mener det er positivt når folk tar opp mer lån. Det er dessuten negativt når vanlige folk sparer og ikke kjøper ting. Disse holdningene er bra for de rikeste, og dårlig for folk flest.

* Massemediene mener løsningen på ethvert problem er sterkere grad av statlig inngripen. For å ta et eksempel: Først presenterer man en kriminell handling som er så rabiat at bare f.eks. en av Norges fem millioner mennesker klarer å være så kjip i løpet av et år. Selv om tilsvarende “black swan events” i snitt skjer en gang i året, bygges det likevel opp et inntrykk av at nettopp denne kriminelle handlingen er den verste noensinne, og dermed av at verden er i ferd med å gå av skaftet. Man roper på at politikerne må gjøre noe, og joda: Politikerne skjerper lovverket.

Profittmaksimerende og hysteriske nyhetsmedier har av ulike årsaker som et grunnleggende premiss at 1) verden blir stadig verre, og at 2) dette må løses med mer politisk inngripen – aldri ved at folk engasjerer seg mer i familien eller lokalmiljøet. Dette er ikke en konspirasjon, det er noe som ligger helt oppe i dagen. Kanskje det henger sammen med dette:

Vi ønsker frihet fra de i hverdagen som legger seg opp i hva vi gjør, i tillegg ønsker vi ikke å legge oss opp i hva andre gjør. Vi foretrekker at politiet og politikerne i stedet legger seg opp i hva vi og de rundt oss gjør. Makten forskyves gjennom denne mekanismen til stadig større, mer fremmede og mer distanserte enheter.

Her ser man kanskje hvordan vi stadig nærmer oss det enkelte kaller “New World Order”, uten at det nødvendigvis er noen sentral planlegging av utviklingen.

* Finanskrisen – Denne har antakelig oppstått gjennom keynesianske holdninger: Politikere, banker, reklamefolk og næringslivet skal lure og tvinge folk til å bruke mest mulig penger, selv om det er på ting de kun har lite behov for, selv om naturen ikke tåler hardkjøret, og selv om befolkningen måtte sette seg i bunnløs gjeld. Dette fordi stort forbruk gir mye produksjon, noe som gir mer penger i kassen for de rikeste. Vanlige folk får arbeid, men må tåle miljøkatastrofer og å bli gjeldsslaver av utviklingen.

Igjen, keynesianske holdninger er helt oppe i dagen. “Alle” ser at de ikke kan fungere på lang sikt, men folk støtter holdningene likevel – fordi det er kort sikt som betyr noe.

* Privatisering. Dette gir de aller rikeste en stadig større del av kaken med mindre man har sterkt progressiv skattlegginng – gjennom lederlønninger og utbytte. Privatisering er omdiskutert, men likefullt er det ingen hemmelighet at det skjer.

—
Totalt sett, en del holdninger som langt fra er hemmelige gjør at makt og penger på lang sikt samles stadig mer hos de som har mye av dette fra før. Det er godt mulig at det finnes hemmelige, tvilsomme konspirasjoner i tillegg til dette, men de er antakelig ikke nødvendig for å forklare de fleste av de lange linjene.

Et interessant fenomen er at alle potensielle gigantiske konspirasjoner blir tiet i hjel av media, fordi de er for store og omfattende til at journalister tør å slå dem stort opp. Hvis de tar feil, blir de totalt latterliggjort og kan like gjerne gå over til klosettrenovasjonsbransjen først som sist. Altså: Det er for stor risiko forbundet med å antyde enorme konspirasjoner. Journalister flest liker nok bedre å knaske peanøtter og drikke øl foran TV’en enn å få 300 illsinte tekstmeldinger i sekundet.

Uansett, det svirrer for tiden rundt for mange spekulasjoner om X, Y og Z har deltatt i store, kjipe og altomfattende konspirasjoner. Det er på tide at folk flest legger litt av skepsisen til disse til side, og forlanger en uavhengig, gjennomsiktig og grundig granskning av en god del ting – om mange er bekymret, er dette er problem i seg selv. I prosessen vil man sikkert også kunne avdekke noen vanvittige ting – spørsmålet er hva. Det mest interessante jeg har sett så langt må være det følgende:

Bush er medlem av et hemmelig nettverk:

Motstanderen i 2004-valget, Kerry, var tilfeldigvis(?) med i det samme nettverket:

Og her kommer en dokumentar om nettverket som det sikkert er greit å ta med en klype salt:

Wikipedia om nettverket. Om både Jens og Siv hadde vært med i noe sånt i Norge, ville det vært tidenes største skandale i dette landet – så mye er sikkert.

I tillegg, her er en mulig lekkasje fra en annen konspirasjon:

Kilden er Aaron Russo.