Tidenes selvmotsigelse

Fra den kjipe bloggen Vox Tractum: Ex Taliban og lei av bråk? Kom til Norge!

Det ser jaggu ut som Norge gir asyl til nøyaktig de samme folkene som de prøver å drepe i Afghanistan. Uansett om man mener at asylpolitikken eller krigen er feil: Dette er utrolig interessant. Det er jo en enorm selvmotsigelse.

I praksis viser dette at Norge begynte å tale med to tunger da vi satte i gang å drepe folk i utlandet. Landet viser nå frem både en koselig, antirasistisk, humanitær side (asylrett), og en aggressiv, morderisk side (dreping av muslimer) – på samme tid. Og de to sidene frontkolliderer i denne saken. Morsomt.

Personlig er jeg skeptisk både til asylretten slik den praktiseres i øyeblikket og til krigen i Afghanistan. Men førstnevnte har i det minste gode hensikter og hjelper mange folk til et skikkelig liv. Dette har stor egenverdi, men ringvirkningene (bl.a. evig rasisme og evige kulturkonflikter) kan ikke sees bort fra. Drap, derimot, har ikke særlig stor egenverdi. Og heller ikke særlig gode ringvirkninger.

Forresten regner Johan Galtung mange interne selvmotsigelser som et svært dårlig tegn – dette var selve basisen for at han spådde USAs kollaps på begynnelsen av dette tiåret.

(Alt med forbehold om at jeg ikke har misforstått hva som har skjedd).

Termitt-føljetongen: Reportasje på NRK P1

NRK P1s Her og Nå intervjuer Niels Harrit.

Som jeg har skrevet i kommentarfeltet:

48 dager. For noen klovner.

Når det er sagt, er innvendingene til de som blir intervjuet både relevante og vektige.

Med andre ord: Det kreves videre forskning. Og da setter jeg strek for temaet inntil noe oppsiktsvekkende nytt eventuelt dukker opp.

Oljeprisen, finanskrisen og klimakrisen

Oljeprisen flyger oppover. Nå over 60 dollar fatet, opp rundt 50% fra bunnen for bare 3-4 måneder siden.

Hvis det stemmer at “peak oil” er en av hovedårsakene til finanskrisen, kan vi forvente at ethvert oppsving i økonomien ledsages av en voldsom økning i oljeprisen. Dette vil nok en gang dra økonomien nedover. Syklusene vil fortsette inntil olje har blitt tilstrekkelig erstattet av alternativene. Hovedalternativet er vel kull. Økt kullforbrenning kan ødelegge kloden totalt.

I Norge vil oljeproduksjonen synke voldsomt fremover, så det spørs om vi får noen særlig drahjelp til å komme oss ut fra resesjonen fra den sektoren, uansett hva som måtte skje med oljeprisen.

I den forbindelse: Jeg leste på tekst-TV (elendig kilde, jeg vet) at klimagassutslippene i USA var ned 2-3% siste året. Obama har dessuten satt i gang en rekke klimatiltak som faktisk vil monne i den store sammenhengen.

Kanskje alt ordner seg av seg selv, men det er i så fall ren flaks.

The War on Democracy

På Google Video ligger jaggu en helaftens dokumentar om stoda i Latin-Amerika, regissert av John Pilger.

Anbefales for de som trodde at de satt på fasiten om f.eks. Venezuela.

Link: The War on Democracy.

Mer Bygning 7 – med bullshitfilter

Nok et intervju med Harrit. Det vil være rimelig irriterende å ha brukt så mye tid og energi på dette dersom artikkelen hans blir tilbakevist, men OK.

Så – i føljetongen av ting som slipper gjennom mitt finmaskede bullshitfilter angående den såkalte Bygning 7, som jeg fremdeles ikke klarer å slippe: Her er et intervju med en nederlandsk ekspert på kontrollerte nedrivninger, Danny Jowenko (stilig webside, forresten). Det interessante med dette klippet er å se hvordan han resonnerer, diskuterer og tviler seg frem til noen konklusjoner. Det er også interessant å høre hva han har å si om forsikringssvindel, noe som kan være hele forklaringen på mysteriene rundt bygningen:

Her er en telefonsamtale med ham, tatt opp senere:

Som han helt riktig påpeker, kunne garantert ikke de som lagde de offisielle rapportene ha kommet med alternative konklusjoner uten å få sparken. Konklusjonene til de offisielle rapportene, og dermed også utvalget av bevis de la frem, kan derfor ikke stoles på.

Det er noe her som stinker. Og midt oppe i alle disse merkverdige omstendighetene: Noe jeg håper (og tror) bare er en bisarr tilfeldighet. BBC varslet at Bygning 7 hadde rast sammen 23 minutter før det faktisk skjedde. Legg merke til at bygningen fremdeles står, vekselvis bak og til høyre for hodet til damen:

Leserne må gjerne gi gjerne beskjed om de synes jeg er helt på jordet her.

Oppdatering: Her er et CNN-anker i 2006 som slår bastant fast at regjeringens rapporter var fulle av løgn og bedrag, og at alt må etterforskes på nytt:

Niels Harrit debunked?

Da har det kommet et sett av Youtube-videoer som tar til orde mot Niels Harrits funn av nanosprengstoff i WTC – “Niels Harrit debunked”.

Videoene kommer med fornuftige innvendinger mot flere av Harrits påstander i intervjuet på dansk TV 2. Men når det kommer til selve kjemi-biten, selve hovedpoenget, kommer de med noe som ligner på svada. Leser man rapporten selv, noe jeg anbefaler, forstår man at videoen ikke på langt nær inneholder en “debunking” av den. De nevner bl.a. bariumnitrat, men dette stoffet har så vidt jeg kan forstå like lite med saken å gjøre som bruspulver eller Omo Color. Den kjemiske reaksjonen som er påvist er nemlig:

Fe2O3 + 2Al -> 2Fe + Al2O3 + varme

…og eventuelt kan man tilsette additiver etter behov. Så hvorfor hevder videoen at bariumforbindelser er nødt til å komme inn i bildet som biprodukter?!

Jo, tilsynelatende fordi den argumenterer mot funn av en spesiell type termat, mens artikkelen har påvist termitt. Innenfor naturvitenskap er det sjelden nivået er så lavt at det kan kalles ren stråmannsargumentasjon, men her ser det ut som det er det som skjer.

I tillegg blander videoen sammen påstanden at et sjeldent nanomateriale er funnet sammen med en påstand Harrit ikke kommer med, nemlig at det er funnet sjeldne grunnstoffer. Det ser på meg ut som “debunkerne” ikke har hatt peiling, og at de har klippet og limt f.eks. fra en diskusjonstråd på nettet.

Dessuten står Harrits artikkel på flere ben. Det man foreløpig ikke kan, er å 110% utelukke muligheten for at nanomaterialet var en naturlig bestanddel i et eller annet i bygningene (maling er en nærliggende mulighet), og dette vil bli undersøkt nærmere i fremtidige artikler.

Alt dette må man gjerne ha naturvitenskapelig bakgrunn for å forstå, og da er man for legfolk tilbake til påstand-mot-påstand.

På Youtube kan man som kjent påstå hva som helst, og få hvem som helst til å tro på det. Spesielt når man har tøff musikk og profesjonell klipping på sin side. Dette er intet mindre enn et samfunnsproblem, og viser at mangfoldet av meninger og den lave kvalitetsterskelen for publisering som følger med internettet gir dette mediet klare begrensninger.

OK, her er debunking-videoene.

Se også Niels Harrit tatt i en mer eller mindre liten feil.

Napoli

Dette er normalt, forresten. En kommentar på Youtube:

it’s interesting to note that the crossroad is ruled by traffic lights; cars, motorcycles, buses, also PEDESTRIAN doesn’t respect rules.
IN SPITE OF THAT, EVERYTHING GOES FINE AND EVERYONE KNOWES HOW TO SCRAPE THROUGH

Rock fra Napoli:

Dollaren under press

Dollaren har steget kraftig de siste månedene, men ting tyder på at oppovertrenden inntil videre kan være over. Kanskje det er kortsiktig og skyldes usikkerhet rundt stresstestene til bankene, eller kanskje det er begynnelsen på en ny langsiktig trend.

Treasuries Tumble as Bond Sale Draws Higher-Than-Forecast Yield

China fears bond crisis

If China loses faith, the dollar will collapse

Og, fra noen dager tilbake:

U.S. Treasury bonds suffer huge technical breakdown… sell immediately

China has ‘canceled US credit card’

Amerikanske myndigheter må på et eller annet tidspunkt begynne å sette tæring etter næring, og det kraftig. “Redningspakkene” kan da vise seg å ha vært marerittinvesteringer.

Europa er ikke bedre stilt, men har ikke like mye å tape på å miste status som internasjonal reservevaluta som dollaren. Norge ligger vel greit an i løypen så langt, men dersom alle de nærmeste handelspartnerne våre bortimot går konk, har vi et lite problem.

Resultatet av alt dette kommer til å bli at Europa og USA mister det økonomiske verdensherredømmet, og at f.eks. Kina tar over. I tillegg kan områdene komme til å minne mer og mer om bananrepublikker, der private aktører (multinasjonale selskaper og milliardærer, ikke somaliere) har sugerøret godt plantet ned i statskassen og folk flests lommebok. Privatisering av vannforsyningen i en rekke vestlige land er ett av tiltakene som kan bli pop snart. Det er ikke alle som taper på at statens økonomi blir rasert.

Forresten, hvordan tror dere amerikanerne vil reagere hvis verdenshegemoniet deres skulle bli alvorlig truet på et tidspunkt? Vil de åpne en pose med Cheese Doodles og si “whatever”?

“Libertarianism” – liberalister – under angrep

De som har klikket rundt på bloggen til Mish og som har lest litt om samfunn, politikk og økonomi generelt på nettet, har garantert truffet på markedsliberalister, objektivister, DLF-folk – eller såkalte “libertarians” som de heter på engelsk. Ron Paul er en av disse, en politiker jeg mener kommer med mange viktige poenger. Hjemme på berget er kanskje den mer nærsynte og ekstreme Onarki-bloggen viktig.

Det er grunn til å spørre seg om det ideologiske grunnlaget til denne bevegelsen er altfor rotfestet i noen svært få fikse idéer eller utopiske forestillinger, og om de har for lite vekt på empiriske undersøkelser og etterprøvbarhet av påstandene, i tillegg til hva historien kan lære oss.

Critiques of Libertarianism: A Non-Libertarian FAQ er en glimrende innføring i motforestillingene mot denne ideologien og de vanligste fallgruvene som tilhengerne dens går i. Virkelig anbefalt lesning. Blant annet kommer siden med følgende sitat av James Gailbraith:

I don’t accept that much of use can be learned about policy in this way [well-structured deduction from metaphysical first principles.] When the world deviates from the principles, as it usually does, the simple lessons go astray. This is not a complaint against math. It is a complaint against indiscriminate application of the deductive method, sometimes called the Ricardian vice, to problems of human action. Mine is an old gripe against much of what professional economists do; not against science but against scientism, against the pretense of science. To combat it, I spend my research time wrestling with real-world data, and I spend much of my writing time warring against the policy ideas of aggressive, ahistorical deductivists.

Her er enda mer kritikk.

Personlig tror jeg ikke at ett politisk ståsted passer til enhver samfunnskontekst. Under “krigen mot terrorismen” og utviklingen av internettet har politikerne grafset til seg mye mer makt over oss enn de hadde for ti år siden. Når dette har skjedd på falske premisser og sentrale politikere samtidig ikke har hatt gode hensikter bak dette, blir “libertarians” plutselig “good guys” på en rekke områder. Ser man pragmatisk på hva de mener fra sak til sak, har de mange fornuftige bidrag – men også mange saker som jeg synes er latterlige. I tillegg må de tydeligvis ofte se vekk fra fakta, f.eks. at forurensning og global oppvarming er reelle problemer, for å få kabalen til å gå opp.

For min egen del: Spar meg for ideologien og kom med de konkrete enkeltforslagene, så skal jeg se på dem. Og altså: Les Critiques of Libertarianism: A Non-Libertarian FAQ.

Myter om USA – er Europa og Norge så ufattelig mye bedre?

Se på den følgende tabellen: Biler. Utvalgte land.

Det ser ut som en myte om amerikanerne står grundig for fall, nemlig den at de har flere biler enn folk i Europa.

Finland, Sverige, Belgia, Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Østerrike, Canada, Puerto Rico, Australia og New Zealand har alle flere biler pr. innbygger enn USA. Selv i Malaysia har de omtrent like mange biler som amerikanerne. I New Zealand har de 41% flere biler i forhold til folketallet enn i USA.

Det finnes en rekke myter om hvordan forholdene i USA er i forhold til Europa. Jeg har tidligere også nevnt statlig økonomi, som i snitt er mye verre stilt i Europa enn i USA – men det er ikke det inntrykket folk sitter med. I tillegg tipper jeg at korrupsjon og økonomisk råttenskap er enda mer utbredt i Europa enn i USA.

Grunnen til alle skrekkhistoriene om USA kan være 1) at de oftest er et par år foran oss i utviklingen, og 2) at de har et større antall opplyste og engasjerte mennesker enn “europeerne”. (I tillegg kommer den utsatte moralske posisjonen man havner i som stormakt. Ville et annet land i samme totalt overlegne maktposisjon opptrådt mer i tråd med moralske prinsipper? Når man ser historien til f.eks. Spania, Belgia, England, Japan, Tyskland, Italia, Israel og Russland har man grunn til å tvile sterkt. Det er viktig å sparke oppover for å hindre uholdbare maktkonsentrasjoner, men det er altså ikke gitt at ting blir så mye bedre av den grunn).

Når det gjelder dette at amerikanerne er mer opplyste enn europeerne, drives tilsynelatende alle de mest kritiske økonomibloggene av amerikanere. (På den annen side virker amerikanerne på meg helt fullstendig blåst når det gjelder perspektiver omkring måter å organisere et samfunn, kunnskap om andre kulturer, samt syn på hevn, ondskap, straff og kriminelle, men det er jo en (ørliten) mulighet for at vi nordmenn har oversett noe fundamentalt.

Dette minner meg om da jeg hørte en eldre svenske klage over at svensker er det mest uflidde og slaskete kledde folkeslaget i Europa. Med unntak av italienerne er jo dette så vidt jeg kan forstå det stikk motsatte av hva som er tilfelle. Poenget er at der det finnes slike kritiske røster og elendighetsbeskrivelser, der finnes det også incentiver for å kontinuerlig ta seg sammen for å hindre at ting sklir ut. Jeg lurer på om vi ikke har blitt lurt av elendighetsbeskrivelsene fra USA – de kan være et tegn på at folk er observante og ikke lar ting skli for mye ut, og ikke nødvendigvis et tegn på at alt faktisk er mer elendig enn i det kanskje mer selvtilfredse Europa.

Frankrike, Italia, Spania, Tyskland og Storbritannia er de mest folkerike landene i Vest-Europa – og i alle disse landene finnes det container etter container med dritt for den som orker å grave. For ikke å snakke om i EU-systemet.

Når det gjelder hvilke kulturer der ute som bør idoliseres eller demoniseres (eller alt imellom), har jeg ærlig talt ikke et svar med to streker under. Det er bedre å gå inn i detaljene, men det er da en overhengende fare for at man går glipp av det store bildet. Norges ekstremt ryddige og ordentlige samfunn (sett i forhold til andre land) blir ofte sett på som en fantastisk ressurs, men er i realiteten både en stor fordel og en stor ulempe. Folk trives kanskje bedre i kaosanarkihelvetet Napoli enn i Trondheim – alt tatt i betraktning. Jeg husker at Zürich (eller var det Genève) ble holdt frem som verdens beste feriemål av noen for en tid siden – først og fremst fordi det er så trygt og rolig der.

Min erfaring er at alle mennesker har et minimumsbehov for rot, tilfeldigheter og kaos – et minimumsbehov som må dekkes, f.eks. med rusmidler om det ikke finnes andre muligheter – og et behov som kan være en dypere forklaring på hvorfor europeerne har akseptert massiv fremmedkulturell innvandring.

Jeg har ingen planer om storbytur til Sveits med det første.