Solfylt krakkstoff

De som gidder å følge med på krakk og samfunnskritikk i sommervarmen kan gjøre det på Max Keiser, DollarCollapse og hos Mish.

Spådommene jeg før sesongen kom med om norsk fotballs økonomi ser forresten ut til å treffe bra. Bare et tidsspørsmål før flere klubber er konk – Lyn, Stabæk og Start ligger an til å ryke aller først, i tillegg til et par Adecco-klubber.

Roubini: Resesjonen slutter i 2011

Langt intervju med überkrakknissen Nouriel Roubini. Han spår at resesjonen slutter i 2011 – i USA, i hvert fall. Veldig interessant, han kommer inn på mange ulike temaer, og med litt andre innfallsvinkler enn “libertarian”-blogger à la Mish og DollarCollapse, som kanskje blir litt forutsigbare når det kommer til hva statens rolle bør være.

Bloggen er nesten forlatt

Så godt som ingen leser denne bloggen mer. Bare 10-15 stk. er innom for dagen. På en såpass katastrofebefengt blogg som dette kan det kan skyldes tre ting:

1. Folk tror ikke lenger at det blir krig, krakk og katastrofer i fremtiden.
2. Folk orker ikke lenger å tenke på at det blir krig, krakk og katastrofer i fremtiden. Det er sommer, man har tenkt nok på dette, osv.
3. Folk trenger ikke lenger å tenke på at det blir krig, krakk og katastrofer i fremtiden, fordi de har justert tankesettet og tatt sine forholdsregler allerede.

Jeg tipper det er en blanding av de tre.

Eller kanskje det er “konkurranse” fra Twitter og lignende blogger som har begynt å gjøre seg gjeldende.

Ingenting er uansett bedre enn å bli overflødig.

Ingen stat = lite komfort

Som forrige post viser: Jeg har en dårlig følelse når det gjelder Økonomien om dagen.

Mish kommer med følgende katastrofale rapport: States in Deep Trouble Over Plunging Income Tax Revenues.

Må leses. Ser ut som skatteprosenten må settes opp, eller at bl.a. politiet vil få lite lønn utbetalt, noe som lett kan føre til litt av hvert. Et politi ute av kontroll er ingen god idé, og i hvert fall ikke når de er så voldelige i utgangspunktet som det de er i transfettets hjemland.

Dette er bare en av mange småting som tyder på at den nære fremtiden ikke nødvendigvis ser særlig vakker ut. Men i det minste er det meste av luften gått ut av boligboblen i USA allerede.

Som sagt før står det minst like dårlig til i Europa, vi henger bare litt etter i tid.

Børsen krakker. Hva kommer nå?

Skal det nedover eller oppover, får vi inflasjon eller deflasjon, går boligprisene til himmels, hvor skal oljeprisen…

Jeg har tidligere sagt at neste bølge ned – dersom den kommer – kan ta form av en dominoeffekt utløst av stater som går konk. Inntil videre er banksystemet og dermed en rekke andre faktorer (deriblant optimismen) holdt oppe av regjeringenes kriseinngripener.

Som The crucifixion of Latvia viser, kan det gå virkelig galt i Latvia. Dette er ikke verdens største dominobrikke, og det spørs vel om det finnes noen andre brikker med høyt tyngdepunkt lainet opp i nærheten, men det kan ikke utelukkes.

Folk flest vil kanskje få dårligere kjøpekraft fremover, men det er vanskelig å vite hvordan den ekstremt lave renten vil slå ut. Fra The Telegraph i dag: The real cost of living for British families has fallen by 10pc since this time last year.

I tillegg må en del land kanskje snart begynne med “omvendte stimuluspakker”, altså å stimulere den statlige økonomien fordi den er på vei inn i mareritt-land. Altså, skatteøkninger og mindre penger i lommene på vanlige folk – noe som igjen kan føre til ikke særlig lønnsome opptøyer og opprør.

Dersom mulighetene for domino-kaos og flere tiår med økonomisk stagnasjon begynner å bli priset inn i markedet, noe det så vidt jeg kan skjønne ikke er, kan vi få en ny runde med panikk og mulig ustabilitet i markedene. Europa ligger i så fall godt an til å bli “ground zero”, og euroen ligger i så fall tynt an i forhold til f.eks. dollaren.

Så får vi se hva som skjer. Jeg er jaggu ikke sikker. Når man nå ser at boligmarkedet i USA begynner å nærme seg normalisering, kan mye av brodden forsvinne ut av nedgangen. I hvert fall i USA. I Europa er det derimot så mye rart som har skjedd i oppgangstidene at vi neppe har sett slutten. “Dumme amerikanere, smarte europeere” stemmer ikke nødvendigvis når det kommer til penger.

PS. Papirutgaven til Bergens Tidende i dag kjører forsidesaken “Lyspunktene som kan snu nedturen: * Børsen nær friskmeldt. * Oljeprisen stiger. * Vekst i Kina”.

Børsen falt med rundt 5% i dag, delvis på grunn av kraftig fall i oljeprisen. I tillegg – hva betyr vekst hos Vestens største konkurrent Kina for oss, i alle fall på lang sikt? – Og er det tilfeldig at Bergens Tidende smeller opp disse sakene idet det snur? Når en såpass provinsiell, uvitende avis føler seg såpass sikre at dette stemmer at de tør å knuse det opp på forsiden… er ikke det et sterkt salgssignal, altså et tegn på at olje- og aksjeprisene er overvurderte?

KODE skriver om matkrise, men glemmer et viktig poeng

Bloggen “KODE skriver” tar opp en eventuell matvarekrise i siste innlegg, Energikrise?

Matproblemet. Den rekordhøye og økende verdensbefolkningen krever en rekordhøy og økende matvareproduksjon, men de siste årene har det blitt så som så med den økningen. Og bedre ser det ikke ut for fremtiden: vannproblemet, klimaforandringer (mer enn bare tørke; ekstremvær, forsuring av hav, etc), erosjon pga uheldig/for intensivt jordbruk, og dyrere kunstgjødsel (som følge av dyrere energi) vil bremse og kanskje snu veksten i matvareproduksjonen. Det VIL bety dyrere mat, og det KAN bety kronisk, massiv sultedød blant verdens minst heldig stilte (de som hverken har penger eller jordbruksland).

Det KODE ikke nevner, er at dyrehold totalt sett krever i størrelsesordenen 10 ganger mer areal pr. energienhet mat (dette har jeg bare blitt fortalt muntlig) enn f.eks. kornproduksjon. I Vesten spiser vi mye mer dyr enn det vi har reelt behov for. Dyreeting bidrar til at vi får dekket minimumsbehovet for proteiner, vitamin B12 og et par stoffer til, men det er veldig lite som skal til.

I en eventuell superkatastrofal matvarekrise, vil en stor andel av dyrene straks slaktes ned. Arealet de tar opp vil i stedet dyrkes, og vi kommer til å spise dyremat som kål og kålrabi i stedet for å gi dette til dyrene. Vedvarer problemet dropper vi å avle frem dyr til tidligere antall, og enorme arealer frigjøres da til å dyrke korn, grønnsaker, frukt o.l.

På lang sikt har vi altså veldig mye å gå på. På kortere sikt er det likevel fare for midlertidige kriser (f.eks. at mange bønder går konkurs samtidig), konflikter som fører til importkrøll og klimaendringer (inkludert mulig atomvinter). På lang sikt ser landbruket mer OK ut inntil konsekvensene av global oppvarming, forurensing og all verdens “peaks” eventuelt går amok.

Havene ser derimot ut til å kunne bli tømt for alt liv (TV 2-nyhetene brukte de 10 første minuttene av sendingen på dette for noen måneder siden, uten at det ser ut til å ha gjort inntrykk på noen), noe som igjen kan ruinere leveforholdene også på land, f.eks. som følge av vanvittige mengder råtegass fra havet. Faktisk var det vel dette som skjedde da oljen vi i dag pumper opp ble dannet, men det orker jeg ikke tenke for mye på akkurat i dag.

Kinesere tar opp mye mer gjeld, vil ta totalt over

Bloomberg (nok en link jeg fisket opp hos Max Keiser): China New Lending Doubles, Industrial Output Quickens

Befolkningen i Kina har så vidt jeg kan huske nesten ikke lån pr. inntekt i det hele tatt i forhold til folk i Vesten (fint hvis noen av leserne har info om dette og kan poste det i kommentarfeltet). Altså, den kinesiske økonomien kan blåse seg opp på lån på nøyaktig samme måte som vi har gjort de siste 40-50 årene. Deretter kan det hele kollapse slik som vi ser i USA nå, men det bryr jo kineserne seg fint lite om i sånn cirka resten av vår levetid.

Vi, derimot, får ikke mer drahjelp fra lån og kreditt. Se f.eks. Mishs artikkel Peak Credit. Siden økt tilgang på kreditt (og naturressurser som aldri kommer tilbake) har vært den viktigste motoren for Vestens økonomiske vekst de siste tiårene, kommer vi til å bli utkonkurrert. På toppen av dette er Vest-Europas naturressurser så godt som oppbrukt – se f.eks. Det går dårlig med Storbritannia. Eneste “løsning” ser ut til å være å plyndre andre lands naturressurser, noe som forsåvidt har vært Storbritannias “business model” i flere hundreår. Men hvis kinesernes vekst gjør at de ikke lenger får plyndret land på andre kontinenter – finnes det kanskje noen land i nærheten av dem med null millitær styrke, enorme naturressurser og veldig god økonomi? Hmmm.

Nå er Kina et ugjennomsiktig land der det skjer mye rart, men hvis dette alt dette ikke fører til at de tar totalt over verdenshegemoniet blir jeg overrasket.

Statsobligasjoner verdt 1 billion kroner beslaglagt i Italia!

$134.5 billion in US bonds seized at Italian-Swiss border

HÆ? Se på beløpet. Rundt et halvt norsk oljefond! Hva er det som SKJER?

Og hvorfor skriver ingen norske, europeiske eller amerikanske aviser om dette? Man skulle jo tro at saken er oppsiktsvekkende nok?

Dette får meg til å tenke på Don Johnson (ja, den kuleste fyren på 80-tallet, fra Miami Vice). Fra Wikipedia:

In November 2002, German customs officers at the Swiss-German border performed a routine search of Johnson’s car. Bank statements evidencing US$8 billion in transactions were found in the trunk of his car.

Og jeg trodde dette var et helt absurd beløp.

For mye mas her?

Litt av poenget med denne bloggen er å fremme undervurderte synspunkter. Altså ikke nødvendigvis synspunkter som er universelt rette og gode (jeg tror heller ikke slike finnes i rikt monn), men bare undervurderte i forhold til hva som må til akkurat nå.

Kanskje finner man mest av sånne synspunkter i ekstremistmiljøer. Altså hos upopulære folk, de som vi normalt regner som våre verste fiender, i hvert fall inntil vi eventuelt prøver å høre på hva de faktisk har å si.

Men oppsøker man ekstremiststandpunkter, blir man farget av det enten man vil det eller ikke, og det er lett for å bli lurt langt ut på viddene og bli mer, ikke mindre, forvirret enn tidligere.

Kanskje man bare skal holde kjeft om annet enn hverdagslig dilldall og ikke ha forhåpninger om å bli annet enn sånn passe fornøyd eller misfornøyd med både seg selv og alt rundt. Kanskje dette faktisk er en undervurdert holdning.

Opphavsrett og internett

Denne svenske artikkelen kommer med en perfekt oppsummering av hvorfor opphavsretten må avskaffes og bl.a. fildeling legaliseres:

Låt upphovsrätten vila i frid

I ytterste konsekvens av argumentene han kommer med her kan man hevde at all trafikk på nettet bør legaliseres, så vidt jeg kan forstå.

Men dersom alt kan deles uansett innhold, hvordan skal man i så fall forholde seg til spredning av injurierende materiale, i snever eller vid forstand? Kanskje sensur, at en statlig sensurinstans går inn og fjerner tilgangen til websider e.l. med slikt innhold, er veien å gå.

Eller kanskje vi bare bør gi totalt opp å regulere noe som helst som har med nettet å gjøre. Gir du politikerne lillefingeren, har de en tendens til å ta hele hånden og spise den til lunch.

Jeg aner ikke. Men artikkelen over er i alle fall kraftig anbefalt lesning. I skrivende stund har den fått over 600 kommentarer, og er lenket til av 34 blogger.