For mye mas her?

Litt av poenget med denne bloggen er å fremme undervurderte synspunkter. Altså ikke nødvendigvis synspunkter som er universelt rette og gode (jeg tror heller ikke slike finnes i rikt monn), men bare undervurderte i forhold til hva som må til akkurat nå.

Kanskje finner man mest av sånne synspunkter i ekstremistmiljøer. Altså hos upopulære folk, de som vi normalt regner som våre verste fiender, i hvert fall inntil vi eventuelt prøver å høre på hva de faktisk har å si.

Men oppsøker man ekstremiststandpunkter, blir man farget av det enten man vil det eller ikke, og det er lett for å bli lurt langt ut på viddene og bli mer, ikke mindre, forvirret enn tidligere.

Kanskje man bare skal holde kjeft om annet enn hverdagslig dilldall og ikke ha forhåpninger om å bli annet enn sånn passe fornøyd eller misfornøyd med både seg selv og alt rundt. Kanskje dette faktisk er en undervurdert holdning.