P/E 145: Aksjemarkedet vil kollapse?!

Tviler på om aksjene skal så sinnsykt langt oppover når det er sånn det ligger an:

Les mer om P/E og dette diagrammet hos Chart of the day.

Ifølge Mish ligger P/E nå på 145. Høyt.

Bergens Tidende viser manglende fotballforståelse

Bergens Tidende: Usportslig var det definitivt, det som skjedde i den australske seriekampen mellom South Melbourne og Sunshine Georgies FC 22. august.

Fakta er jo at dette ikke er usportslig i det hele tatt. Når keeperen får ballen, er den i spill, og motstanderen skal selvfølgelig ha lov til å presse keeperen til å spille ballen fort (og helst upresist) ut og vekk så han ikke drar ut tiden. Du ser jo heller ingen spillere protestere.

Det gjør du derimot i følgende video. Bergens Tidende – DETTE er usportslig (hysterisk usportslig, faktisk):

Funnet på Klokkesolid.

Når jeg først er inne på sportslig/usportslig, dette blir også referert til:

Kovacs tar ballen ett sekund etter at keeperen faller, og kan ikke vite helt sikkert om det er snakk om alvorlig skade, lett overtråkk eller om keeperen bare er klønete. Han får ikke tid til å sjekke nærmere siden en rød spiller kommer, og velger det sikreste alternativet. Grei skuring, grei scoring.

I tillegg er det vel innenfor idrettsverdenen bare i fotball at det å holde seg på beina i avgjørende situasjoner ikke regnes som helt nødvendig. Hekkeløp går f.eks. ikke om igjen fordi en av utøverne får en strekk underveis, og hvis du faller og slår deg i tilløpet i høyde får du ikke noe nytt forsøk. jaja.

KODE: Kina stopper eksport av sjeldne metaller

Wow. Kina stopper eksport av såkalte sjeldne jordartselementer. Dette er en form for sjeldne metaller – av de få stoffene på det periodiske systemet som kjeminerder ikke bryr seg med å huske atommassen til – men de har stadig flere bruksområder.

Ifølge Wikipedia:

China now produces over 95% of the world’s rare earth supply.[5]

The use of rare earth elements in modern technology has increased dramatically over the past years. For example, dysprosium has gained significant importance for its use in the construction of hybrid car motors.[7] Unfortunately, this new demand has strained supply, and there is growing concern that the world may soon face a shortage of the materials.[8] All of the world’s heavy rare earths (such as dysprosium) are sourced from Chinese rare earth sources such as the polymetallic Bayan Obo deposit.[9] Illegal rare earth mines are common in rural China and are often known to release toxic wastes into the general water supply. [10]

Chinese export quotas have also resulted in a dramatic shift in the world’s rare earth knowledge base. For example, the division of General Motors which deals with miniaturized magnet research shut down its US office and moved all of its staff to China in 2006.

Lurer på hva dette får å si. Det høres i utgangspunktet dramatisk ut, selv om dette er sjeldne metaller med svært begrensede bruksområder inngår de antakelig som en knøttliten komponent i et stort antall ferdige produkter. Hvilket igjen minner oss på at det globaliserte samfunnet er et korthus bygget på svært høy grad av kompleksitet – men glem ikke at det alltid kan sette inn nesten ubegrenset innovasjon og arbeidsinnsats der det måtte være total krise.

I alle fall er dette tilsynelatende et eksempel på at globaliseringen går i revers om dagen. Oppsiktsvekkende nok.

Så til noe rimelig sykt jeg oppdaget når jeg klikket rundt på Wikipedia for å lære mer om disse metallene – fire grunnstoffer er oppkalt etter bygden Ytterby i Sverige: Yttrium, ytterbium, terbium og erbium. Rimelig vilt at YTTERBY skal være det som flest grunnstoffer er oppkalt etter. Jeg trodde de bare valgte viktige folk og steder som antydet i californium, americum, mendelevium, einsteinium, curium, neptunium osv., og at de burde prise seg lykkelige for å få ett grunnstoff oppkalt etter seg.

Men neida, Ytterby knuser altså til med fire gull – og faktisk også fire sølv, for følgende grunnstoffer har også fått navnene på grunn av ytterbygruven: Gadolinium, holmium (oppkalt etter Stockholm), scandium og thulium (oppkalt etter Skandinavia).

Hva bør vi velge, kun med tanke på finanskrisen? +personlige digresjoner.

Kanskje noen kan hjelpe meg her? Først, hva mener økonomiblogg-guruene? Max Keiser virker som en slags dresskledd fritenkende RV’er, mens Mish ville passet inn på den ansvarlige fløyen i DLF, selv om de virker ganske enige om mye. Buffett på KRAKK! virker som en hybrid mellom DLF, Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mens Jim Kunstler og KODE kanskje er enda vanskeligere å plassere på det norske politiske kartet.

Personlig føler jeg meg slitt mellom den strengt rasjonelle delen av meg selv og hva intuisjonen og – (grøss) – følelsene forteller meg. Rødt, SV, Krf og kanskje Venstre er de mest idealistiske partiene, noe som tiltaler den biten av meg som liker å henge seg fast i prinsipper og sterke meninger. Så har man Ap, Høyre og Frp, som er mye mer pragmatiske, noe jeg liker mer og mer for hver dag som går (enten fordi jeg blir klokere eller fordi hjernen visner vekk med alderen, litt usikker her), og “følelsene” forteller meg at jeg ønsker å stemme på helt vanlige folk. Krisemaksimereren i meg forteller at lokal matproduksjon, smålandbruk og lokal styring er bra i tilfelle krise, så bonde-/anti-EU-partiet Sp ligger også et stykke fremme i feltet.

Når man ser seg rundt i verden, er samfunn med store sosiale og økonomiske forskjeller generelt mye kjipere enn samfunn med moderate forskjeller, noe som gjør at jeg heller mer mot venstresiden enn mot høyresiden. Den kunstneriske siden forteller meg at amerikansk musikk, film, TV-serier, matkultur, humor og kultur generelt stort sett er elendig i forhold til europeisk, noe som gjør at jeg skyr USA-partiet Frp som pesten og dermed blir vridd mot noe rødgrønt.

I tillegg kommer den konspiratoriske siden av meg, som er opptatt av det skitne spillet i utenrikspolitikken som vi aldri får høre om. Det er også den radikale venstresiden opptatt av, og Rødt scorer en del poenger hos meg her fordi de faktisk gidder å sette seg inn i sakene og mene noe annet enn det andre land vil vi skal mene.

Og så kommer selvfølgelig dette med “verdier” inn i bildet. Som en tilhenger av det klassiske dannelsesidealet, klassisk musikk, barokk arkitektur, noenlunde tradisjonelle skole- og familieforhold og alminnelig høflighet (utenom på fotballkamp), ville det tradisjonelle Høyre stått sterkt her. Men nå for tiden samarbeider de tett med harry-partiet Frp, som står for stikk motsatte verdier. Så hvem er egentlig fanebæreren til “verdiene” jeg ønsker? Jeg har ikke peiling.

Frp scorer et par poenger på å ikke feie langsiktige demografispørsmål under teppet, men jeg er usikker på om politikken deres faktisk sikrer et noenlunde etnisk homogent Norge også i fremtiden (i tillegg til at jeg er kritisk til bølle-metodene de ønsker å bruke, og til den hodeløse mangelen på grunnleggende respekt for enkelte etniske grupper). EU og Schengen er vel den viktigste årsaken til såkalt fremmedkulturell innvandring, men Frp er ikke imot åpne grenser mot EU. I tillegg er Frp et veldig befriende alternativ når man føler seg bundet på hender og føtter av “den norske pietismen”, der litt for mange av livets enkle gleder skal være strengt lovregulerte – så som skattesnyting, pokerspill, feilparkering, fyll, hor og råkjøring, pluss andre ting man kan lese om i Vi Menn. Anarkisten i meg sier at Frp er på rett spor her, mens den sosiale ingeniøren i den andre hjernehalvdelen protesterer. Likevel, totalt sett scorer dette partiet fryktelig lavt hos meg. Først og fremst virker Frp for folk som har vanskeligheter med abstraksjoner og (dermed?) forakt for akademia, i tillegg til for de som er ekstremt misfornøyd med staten som eier og skattesystemet, noe som er to lange kapitler for seg som jeg ikke har særlig oversikt over.

I tillegg til alle disse aberene har jeg en del ville, originale idéer som ikke passer inn noe sted.

Å ha ett politisk parti som man er helt enig med i alt ville vært fint, siden det gir en følelse av identitet som uavhengige tenkere som meg ofte går glipp av. Men totalt sett er jeg politisk forvirret.

Fint hvis noen har innsigelser mot noe av det over sånn at jeg kan lære noe. Kommenter gjerne.

Klima dikterer: Stem Miljøpartiet De Grønne

Denne artikkelen er ett eksempel på hvor idiotisk det er å la ting skure og gå uten å gjøre noe som faktisk virker mot klimaendringene.

Ingen partier på Stortinget er i nærheten av å være villige til å ta grepene som trengs. Kanskje man må få et radikalt parti inn på Tinget. Miljøpartiet De Grønne får vel noe sånt som antakelig et par hundrelapper mer i statsstøtte frem til neste valg hvis du stemmer på dem. Ikke dårlig det. Men dessverre har de bare lister i noen fylker (Hordaland, Oslo og Nordland?!).

MDG kan ikke plasseres på høyre-venstre-aksen, men trives antakelig best i sentrum.

Et annet alternativ er selvfølgelig å stemme på partiene som sier de er villige til å gjøre noe med klimaendringene, og som faktisk kan komme inn på Stortinget: SV, Sp, V og Krf… og den mørke hesten RV, selvfølgelig. Førstnevnte har faktisk fått gjennom en god del de siste fire årene, og er vel flinkest til å få problemene på dagsordenen til mediene.

Ap, H og Frp står ifølge mine kilder for en totalt uansvarlig miljøpolitikk. Er man i klimapanikk-modus slik som jeg stort sett har vært sammenhengende siden 80-tallet, går det dermed ikke an å stemme på disse partiene.

Frustrerende at temmelig streite folk som meg selv ikke kan stemme på de streite partiene. Stemmer jeg SV, blir det ikke uten å brøle NEEEEEEEEEEI idet jeg legger stemmeseddelen i urnen. Hvilket minner meg om hvorfor jeg alltid vurderer å stemme blankt og noen ganger får lyst til å begynne en slåsskamp i køen inn til stemmelokalet. Men man får vel være en ansvarlig samfunnsborger osv osv osv osv.

Datalagringsdirektivet dikterer: Stem SV, Sp eller V

SV, Sp og V er unisone i kravet om å stoppe datalagringsdirektivet. Høyre, Ap og Frp er mest positive til direktivet. Greit å huske når man bestemmer seg.