Om dannelsesidealet

Fra Wikipedia:

Dannelsesidealet er et humanistisk ideal som særlig var fremtredende i antikken og i middelalderen.

Idealet går ut på at mennesket, gjennom innsikt i forskjellige, men bestemte kunnskapsområder, skal videreutvikles og bli mer fullkomment som menneske. Dette preget forskjellige kulturområder slik som litteratur, teater, kunst og filosofi. Etter antikkens syn skulle mennesket som en uslepen diamant slipes til etter en bestemt form.

Dannelsesidealet i nyere tid har blitt mer eller mindre forlatt. Årsaken kan synes å ligge i et nytt syn på mennesket som vokste frem på 1800-tallet. Fra romantikken har man uttrykket «barn er naturlige». Et slikt uttrykk ville ikke gitt mening for antikkens mennesker. De ville trolig hevdet at barn er unaturlige siden de ennå er mennesker som ennå ikke har fått utviklet sine evner. I antikken så man på barn som mindreverdige vesener, siden de ikke ennå hadde realisert sitt iboende potensial. Utover på 1800-tallet utviklet det seg derimot en oppfatning om at sivilisatorisk påvirkning var noe negativt. Man mente at barn var naturlige og uskyldige inntil utdannelsen og oppdragelsen tok tak i dem. Dannelse og oppdragelse hemmet og kvalte det naturlige.

…Og nå for tiden ser vi kanskje de endelige konsekvensene av at et slikt syn får for stor plass? Voksne folk virker mindre ansvarlige og mindre firkantede enn før, og utviklingen kan jo ikke fortsette i det uendelige uten at det oppstår problemer. Det er etterhvert en enighet om at det må strammes litt inn, men det er selvfølgelig umulig å bli enig om hvordan dette skal gjøres, i hvilken retning man skal dra den til nå løpske kjerren.

Mer eksponering for klassisk musikk, klassisk litteratur og klassisk kunst og arkitektur (alt pre-1850) vil uansett være bra for karakteren. Man kan ikke fôre ungene med black metal, forstadstrafikkmaskiner og japanske ultavold-filmer fra dag 1 og regne med et godt resultat. Men samtidig gjelder det jo å være litt avslappet og se ting an også, og man skal jo også ha det litt gøy og være en del av samfunnet, så ikke vet jeg. Forvirret nok en gang. Men jeg tror antikkens syn på barn var betydelig mer fornuftig enn romantikkens…