Fra 13. mars…

For å sitere meg selv fra 13. mars i år, idet det gigantiske rallyet startet – Sunn fornuft fra amerikanske konservative:

Det kommer et solid aksjerally nå. Når regjeringene nå med alle midler prøver å tvinge folk vekk fra cash, er faren er at man begynner å panikkjøpe råvarer igjen slik man så rett før børsen kræsjet. Behovet for sparing vil ikke gå ned, og tvinger du folk vekk fra cash, kan de igjen finne på å sette pengene i råvarer, bolig (ja, faktisk), aksjer, svindelprodukter fra bankene m.m. i stedet. Men var det ikke nettopp dette som var problemet i utgangspunktet? Og trenger ikke egentlig bankene disse innskuddene som politikerne prøver å tvinge ut i resten av økonomien?

Bra sagt, og gøy at jeg traff med spådommen. Synd jeg ikke satte penger i aksjer på det tidspunktet. Jeg ville i så fall ha solgt for et par uker siden. Og gått short på samme tidspunkt. I øyeblikket ser det sistnevnte ut til å være et dårlig valg, men vi får se fremover.

Selvbedrag, overoptimisme og depressiv realisme

Depressive realism

Studies by psychologists Alloy and Abramson (1979) and Dobson and Franche (1989) showed that depressed people appear to have a more realistic perception of their importance, reputation, locus of control, and abilities than those who are not depressed.

People without depression are more likely to have inflated self-images and look at the world through “rose-colored glasses”, thanks to cognitive dissonance elimination and a variety of other defense mechanisms.

This does not necessarily imply that a happy person is delusional or deny that some depressed individuals may be unrealistically negative (as in studies by Pacini, Muir and Epstein, 1998).

Og,

Dykman et al. (1989) argued that, although depressive people make more accurate judgments about having no control in situations where in fact they have no control, they also believe they have no control when in fact they do; and so their perceptions are not more accurate overall.

Jeg har begynt å helle mot at velvalgte selvbedrag og moderat overoptimisme kan være OK i en del sammenhenger.

Kina – bilsalget opp 82%

China auto sales up 82 per cent in August at 1.14 million units

Altså, bilsalget i Kina steg med 82% fra august i fjor til august i år. Interessant, for det er jo det stikk motsatte av hva som har skjedd i hele Vesten.

Noe som minner meg på teorien min om at finanskrisen rett og slett er en storskala overføring av midler fra Vesten til Østen. Husk at Vesten har blitt avindustrialisert mens Østen og spesielt Kina har blitt industrialisert. Vesten har tatt opp lån for å stoppe effektene av dette, men nå går ikke dette an lenger. I tillegg kommer Vestens synkende produksjon av naturressurser og at koloniene forsvant for noen tiår siden.

Når det gjelder global oppvarming, så er det bare å gi opp først som sist.

Krakk snart? Pro og contra…

Her kommer en del påstander som jeg ikke har mulighet for å sjekke opp 100%. Alle har en viss relevans og vekt. Om hver enkelt av påstandene stemmer er en annen sak, og jeg er heller ikke sikker på eksakt hvordan de skal vektes mot hverandre. Men i alle fall, her kommer en litt mer strukturert oversikt enn tidligere:

PRO:
Stor optimisme i markedet = snarlig nedtur
Elliotbølger kan brukes til å forutsi markedet, og
Krakket har kun kommet til toppen av elliotbølge 2 opp
Markedet har ikke tatt 100% innover seg vestlig statsgjeld
Markedet har ikke tatt 100% innover seg vestlige husholdningers gjeld
Markedet har ikke tatt 100% innover seg derivatmarkedets størrelse
Markedet har ikke tatt 100% innover seg peak oil
Markedet har ikke tatt 100% innover seg global oppvarming
Markedet har ikke tatt 100% innover seg juks med bankreserve-tall
Markedet har ikke tatt 100% innover den kommende europeiske eldrebølgen
Regjeringene prøver å løse gjeldsproblemer med mer gjeld
Autoriteten Mish mener markedet skal nedover

CONTRA:
Få “krakkprofeter” snakker om snarlig nedtur, ulikt september 2008
Prisene på boligmarkedet i USA er normalisert i forhold til historiske forhold
Bedrifter over hele verden har effektivisert og omorganisert mye allerede
Mange dyktige arbeidsledige = stort potensial for vekst
Autoriteten Mish ser ut til å forutsi en sakte nedgang
Normaltilstanden for markedene er stabilitet, krakk skjer sjelden
IMF og Verdensbanken har en viss stabiliserende effekt
Markedene er ofte vanskeligere å spå enn man skulle tro
Jeg leter mer etter negative enn positive ting

—
Konklusjon: Bestem selv. Personlig velger jeg semi-selvbedraget “dette blir ikke noe problem” inntil noe annet eventuelt blir bevist.

Elliotbølge 3 NED – åfyfaen

Les forrige post om elliotbølge 3. Jeg får en uggen følelse av dette, fra elliotwave.com:

Is the most powerful of all waves right around the corner?

The short answer is “YES.”

The long answer will help you anticipate where and when …

First, let’s describe wave 3.

If wave 3 was a superhero, he’d probably be The Flash (though he could be The Hulk).

Like The Flash, there’s no mistaking wave 3′s characteristics:
It gets to where it’s going in a hurry.
It usually catches everyone by surprise, and
You’ll know it when you see it.

Vel, jeg begynner å bli smånervøs. Hvis elliotwave.com får rett, noe som ikke er umulig, kommer et krakk som får september i fjor til å se uskyldig ut. Mish ser derimot ut til å tro at det blir en veldig lang, jevn resesjon som i Japan. Roubini ser for seg en “double dip recession”, noe som kan tolkes i samme retning som elliotwave.com.

Når man kryssleser alt med rekordstor optimisme og at til og med krakkprofetene begynner å kjøpe hus og aksjer en masse, da er det bare å sette seg i kinosetet man forhåpentligvis har installert ved internettskjermen, lene seg bakover med popcorn i fanget og la oktoberpanikken sakte men sikkert sige inn i systemet. Økonomisk skrekkfilm – ja takk! Trøsten er at denne panikken – fremdeles ifølge teorien – vil sende markedene godt under det “riktige” nivået, så når alle skriker katastrofe, dommedag, armageddon, undergang og ragnarok nær bunnen av bølgen, husk at elliotbølgene forutsier noe annet på litt lengre sikt.

Jeg er tydeligvis nyfrelst på disse bølgene. Note to self: Lurt å ta dem med en klype salt.

Fine tider for pessimistene

Bloomberg: Ekstrem optimisme i markedet.

Se Bloombergs PCG index – klikk på 5Y for å få opp tallene for de fem siste årene.

DN kjørte en sak om tilsvarende optimisme på Oslo børs.

Skal vi tro folk med peiling, er dette et åpenbart tegn på at aksjemarkedet – og sikkert også andre markeder – skal nedenom og hjem.

Then, on April 2, The Elliott Wave Financial Forecast specifically forecast the moment we’ve now reached. Here’s what you would have read on that day:

Be prepared: In its final weeks, the advance [or so-called recovery] will re-ignite some of the zaniness of 1999 and 2007, although the speculation may feature some decidedly depressionistic undertones. … By the end of [the bear-market rally], many market followers and economists will proclaim that the bear market is dead and the boom is back.”

I tillegg, fra samme sted kommer følgende antydning:

A crystal-clear forecast for the U.S. dollar. Can 97% bears be all wrong?

97% bears vil si snarlig solid oppgang. Husk at aksjemarkedet og dollaren normalt beveger seg i motsatt retning av hverandre. Og husk at europeiske land jevnt over ligger dårligere an økonomisk enn USA. Ryktene om noe annet er nettopp det, rykter, noe jeg har belagt med statistikk flere ganger.

Samtidig, tydeligvis var Bloombergs PCG-indeks faktisk på et bunnivå da markedene gikk til h****** i september 2008. Så kanskje denne indeksen likevel ikke er en spesielt god pekepinn på fremtidig markedsutvikling.

Vi får se om FDIC, amerikanske og europeiske banker, oljefondet m.fl. takler en tur til ned i kjelleren. Spør dere meg, ser det ut som vi allerede er i heisen og har trykket på knappen med påskriften “-30″. Det jeg frykter er at vi nå er på vei inn fra en elliotbølge 2 opp til en bølge 3 ned som kan vare i ca. ett år, der alt som er råttent kommer for en dag og panikken fra september-oktober i fjor bare blir en parantes i forhold. Men dette er bare en rent teoretisk betraktning, og jeg har ikke hørt noen andre som har sagt noe om dette, så det er vel feil.

Personlig føler jeg nå faktisk at det er en forholdsvis OK miks mellom pessimisme og optimisme ute blant “folk flest” som jeg snakker med, i krass motsetning til i 2007 og 2008. Folk er litt mer optimistiske enn det er grunnlag for, men det er tross alt bare sunt. Antakelig vil dette snu hvis de får høre om derivater, statsgjeld, peak oil og de virkelige effektene av global oppvarming. Det kommer vel før eller senere, og da kan faktisk pessimismen bli et like stort samfunnsproblem som optimismen var det for et par år siden.

ADVARSEL: Dette blogginnlegget inneholder synsing.