Lovelock – nihilisme

Det stinker krakk om dagen.

Ellers, James Lovelocks The Vanishing Face of Gaia ser interessant ut. Oppsummering: 1. Milliarder vil dø av klimaendringer. 2. Vi vet lite eller ingenting om hvordan klimaendringene faktisk vil foregå, annet enn at de vil være plutselige, voldsomme og irreversible. 3. Dagens miljøbevegelse er latterlig. 4. Vi er ikke smarte nok til å styre klimaet. 5. Vi er ikke smarte nok til å styre oss selv.

Dette stemmer jo, men det siste punktet har vi jo lyst til å være uenige i. Et totalt populistisk demokrati = ingen styring, og gir på lang sikt bare de samme effektene som et anarki. Før folk begynner å idolisere lederne igjen og stoler på at lederne vet bedre, blir det ingen styring. Dessverre blir en leder som folk flest velger å underkaste seg totalt antakelig populistisk, og dermed neppe bedre eller dårligere skikket til å lede enn dem selv. Altså, diktatur med støtte fra folket (eller militæret) gir raske resultater, men neppe riktigere styring.

Sci-fi: Vi kan håpe at en flokk egghode-forskere tar makten bevæpnet med et sett av røde knapper, og at de ikke viser seg å være er en gjeng med komplette idioter sånn som alle andre. Aristokrati, altså. Eller kanskje dette faktisk er det verst tenkelige scenariet, hva vet vel jeg. Å følge apeinstinktene og gå rett frem etter nesen hele tiden gir jo et eller annet resultat over tid det også.