Fremover

Litt lei av ultrarealisme; politikk, naturvitenskap og økonomi. Hovmod og grådighet skal man være på vakt mot, men håpløshet er heller ikke spesielt konstruktivt. På tide å få optimismen tilbake, og da er neppe veien å gå den selvopptattheten som de kalde børskurvene, internett-hedonismen og de innadvendte BLI OPTIMIST PÅ 10 DAGER!-selvhjelpsbøkene kan gi.

Hvis vi ser vekk fra cowboy-næringslivet, noe man bør, er visstnok det klassiske idealet for å knalle opp et OK ‘åndelig liv’ (et begrep som ikke er forbundet med børsmeglere) ydmykhet; å ikke sette seg selv over andre, og å ikke søke et selvbilde som er langt oppe i skyene. Hovmod er noe man må unngå for enhver pris. Denne bloggen har vel ikke alltid levd opp til det.

Noe som minner meg om at jeg ikke kommer til å si et ord til om børsen før den er godt under 310 poeng, der jeg bestemte meg for å gå short (riktignok med innsats kr. 0,-, men likevel). Ydmykende i dagens läge: Best å holde kjeft og lytte mer på hva andre, gjerne med utdannelse og masse kunnskap, har å si.

Det er et nytt tiår, og kanskje på tide å legge helt bak seg det forrige. Bush, Blair og glisende eiendomsmeglere med en champagneflaskeformet blondine under hver arm finnes ikke lenger, overdådig grådighet og drittsekkmentalitet er bevist å ikke lønne seg, og da er det vel riktig å ha ikke bare litt håp for fremtiden? 2000-tallet er historie, og bra er det.

På tide at folk begynner å drømme seg mer vekk. Hyperrealismen med Knausgård og børs og tall og politikk blir poengløs hvis det ikke finnes visjoner og fantasi.