Litt drøvtygging

Jeg vil gjenta noe av det jeg har sagt,

1. Det kan komme en elliottbølge 3 ned. Altså, “finanskrisen i 08-09″ var bare bølge 1 av et lengre krakk. Det betyr vel sånn cirka at vi snart er over i en fase der folk begynner å bikke mot å bli for pessimistiske, og ikke for optimistiske slik vi er vant til, når det gjelder de økonomiske fremtidsutsiktene. Det fine med å ha tatt sorgene på forskudd er at man kan sette seg til i solen og ublygt høre på Postgirobygget og spise krokanis, mens alle andre stresser rundt på internett og må orientere seg om hva krakk og katastrofe egentlig innebærer.

2. Man fortsetter å støtte mindre dominobrikker opp mot store dominobrikker. Hellas og Spania skal reddes av EU, men hvem skal støtte EU når den tid eventuelt kommer? Vi går kanskje mot en fiatvaluta utstedt av IMF?

3. Det er en viss mulighet for en global bankkrise og dermed en uoversiktlig situasjon. Dette kan bli hur stygt som helst, men slike akutte krisesituasjoner har uansett en tendens til å bli kortvarige.

4. Det er langt fra sikkert at alt dette stemmer.

5. Økonomiske nedgangstider gjør uansett at folk flest blir lykkeligere, siden samfunnet blir mer mangfoldig når økonomisk himmelferd ikke lenger er det eneste saliggjørende.