“I have a dream” part 2: WHAT IF…

Mislykket forsøk på å legge ned bloggen

Forsøket mitt på å legge ned bloggen har tydeligvis mislyktes. Det er vanskelig å holde kjeft… Men jeg synes jeg har klart å presentere det jeg vet eller tror jeg vet om økonomi, korrupsjon, inkompetanse, politikk, samfunnstrender, potensielle katastrofer og katastrofeberedskap.

Nå er det vår, og da er ikke disse tunge temaene lenger det som svirrer mest rundt i hypofysen. Jeg vurderte å starte en ny, litt mer optimistisk blogg (det skal faen ikke mye til) under et annet navn, men det er vel like greit å skrive videre her – selv om det ikke bare blir om krakk, krig og katastrofer. Da jeg startet bloggen var det dessuten et akutt udekket behov for alarmisme, altså vilje til å presentere worst-case-scenarier, i mediene. Massemediene ser ut til å ha realitetsorientert seg mye det siste halve året, og jeg ser ikke poenget med å skrive mye av det samme som man kan lete frem der, fra skribenter som også har mer kunnskap enn meg. Dessverre mister jeg med dette en fin anledning til å rette et spark mot myndighetenes lavintensitets trakassering av opposisjonelle (jeg skrev at jeg la ned bloggen på grunn av dette), men drit i det.

Pop Art

Jeg hater reklame. Det gjør sikkert alle, men jeg er vel ekstra bevisst på sånne ting og derfor ekstra skeptisk. Det som er litt kjipt med å kategorisk mislike reklame, er at mye av estetikken der i bunn og grunn er fin. Men så forsøker de å manipulere oss til å knytte dette fine til en merkevare. De bevisste ender dermed opp med å knytte mange fine estetiske inntrykk til noe negativt.

Kanskje på grunn av dette har jeg en fascinasjon for Pop Art, som var populært på 1960-tallet. Denne kunstarten trekker reklame, massekultur o.l. opp og frem og inn i kunsten, så vidt jeg kan forstå uten å problematisere det – det skal bare se fint ut. I bredere forstand kalles dette kitsch, et begrep som ofte er negativt ladet. Vel, rent estetiske ting trenger man ikke å problematisere i all uendelighet, mener nå jeg. Og pop art er når sant skal sies en fryd for sansene når fargesynet igjen melder sin ankomst på våren.

Still Life #20 av Tom Wesselmann. Stilig.

Whaaam! av Roy Lichtenstein. Stilig.

Det som er ekstra gøy i våre dager, er at vi kan skaffe en hel haug med pop art til å henge på veggen på den nærmest ufattelig geniale siten AllPosters.com. De kan ramme inn for deg eller laminere bildet, passepartouten kan skreddersys etter dine behov, og du får alt presentert i det som før het WYSIWYG. Og nei, det er ikke reklame-fascinasjonen som gjør at jeg plutselig reklamerer for et kommersielt nettsted. AllPosters anbefales!