The very center of the wave structure — the most volatile point in an impulse — should occur in 2010
(…)

In a declining impulse wave, such as the market is in now, the same point marks the time at which investors in the aggregate stop focusing on the market’s upside potential and start worrying about how far down it will go. This is a very rare event at Cycle degree, and its upcoming occurrence will be stunning enough to set records for financial panic.

Dette er noe så sjeldent som en konkret spådom: Det vil bli rekordstor “financial panic” i 2010.

Det fine er at dersom dette ikke slår til, så trenger vi ikke å ta elliottwave.com seriøst lenger.

Jeg er uansett ikke så utrolig opptatt av om det blir ‘financial panic’ i år. Da det smalt i 2008-2009, ga det faktisk en slags mestringsopplevelse at ting roet seg ned og ordnet seg, og dersom alle tenker på samme måte, så blir det jo ikke noen panikk.

Så greit, dersom det ikke skjer noe spesielt i 2010, er det heller ikke noen grunn til å ta disse krakkprofetene på alvor senere.

Og for ordens skyld: Du blir drittlei av bønner, pasta og havregryn etter en stund. Straff som fortjent

What a change in sentiment we are seeing today. Dollar bulls climbed as high as 98% recently! From 3% dollar bulls at last year’s lows to 98% bulls at this year’s highs. “Right now, investors love the U.S. Dollar Index, because it’s not the euro,” commented our May 17 Short Term Update.

Wouldn’t it be ironic if this extreme sentiment extreme again warned of an impending trend reversal — a warning the majority will ignore just like they did six months ago?

3% til 98% på ett år. Dette viser at folk ser mye på nyheter og lite på de få viktige tallene man faktisk trenger å ta hensyn til: Offentlig gjeld, utenlandsgjeld, underskudd på budsjettet og et par-tre ting til.

Strengt tatt er det jo ingen nyhet at PIIGS-landene har mye offentlig gjeld, selv om de fleste ser ut til å oppfatte det slik.

1. Det kan komme en elliottbølge 3 ned. Altså, “finanskrisen i 08-09″ var bare bølge 1 av et lengre krakk. Det betyr vel sånn cirka at vi snart er over i en fase der folk begynner å bikke mot å bli for pessimistiske, og ikke for optimistiske slik vi er vant til, når det gjelder de økonomiske fremtidsutsiktene. Det fine med å ha tatt sorgene på forskudd er at man kan sette seg til i solen og ublygt høre på Postgirobygget og spise krokanis, mens alle andre stresser rundt på internett og må orientere seg om hva krakk og katastrofe egentlig innebærer.

2. Man fortsetter å støtte mindre dominobrikker opp mot store dominobrikker. Hellas og Spania skal reddes av EU, men hvem skal støtte EU når den tid eventuelt kommer? Vi går kanskje mot en fiatvaluta utstedt av IMF?

3. Det er en viss mulighet for en global bankkrise og dermed en uoversiktlig situasjon. Dette kan bli hur stygt som helst, men slike akutte krisesituasjoner har uansett en tendens til å bli kortvarige.

4. Det er langt fra sikkert at alt dette stemmer.

5. Økonomiske nedgangstider gjør uansett at folk flest blir lykkeligere, siden samfunnet blir mer mangfoldig når økonomisk himmelferd ikke lenger er det eneste saliggjørende.

En annen ting er at det rent militærstrategisk er litt interessant hvis ingen fly kan brukes over en lengre periode.