Norske forhold

En velskrevet blogg jeg nettopp oppdaget, Norske forhold.

Litt mye politikk, men det er vel greit i disse valgtider.

KODE-panikk og bayesisk gjennomsnitt

KODE føler seg lurt til å få panikk av en svineforkjølelse-artikkel i New York Times. Jeg kjenner meg igjen.

Det er noe som heter at «ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis», at man ikke skal tro alt man hører, at man alltid må bruke sunt bondevett, at man ikke skal høre på ekstremister, osv.

Dette finnes også i statistikk, og kalles, på engelsk, Bayesian average (igjen takk til Wikipedia):

A Bayesian average is a method of estimating the mean of a population consistent with Bayesian interpretation, where instead of estimating the mean strictly from the available data set, other existing information related to that data set may also be incorporated into the calculation in order to minimize the impact of large deviations within the data set, or to assert a default value when the data set is small.

Det høres sikkert komplisert ut, men det blir lettere å forstå med dette eksempelet:

For example, in a calculation of an average review score of a book where only two reviews are available, both giving scores of 10, a normal average score would be 10. However, as only two reviews are available, 10 may not represent the true average had more reviews been available. The review site may instead calculate a Bayesian average of this score by adding the average review score of all books in the store to the calculation. For example, by adding five scores of 7 each, the Bayesian average becomes 7.86 instead of 10, which the review site would hope that it will better represent the quality of the book.

Det blir subjektivt hvor mye man ønsker å trekke ned gjennomsnittet på denne måten. Det kommer her bl.a. an på hvor objektive/dyktige, og representative, man mener anmelderne er (altså, vekt og relevans).

I tilfellet svineinfluensa har KODE konsultert kun én kilde, New York Times, som gir swineflu 10/10 poeng på panikk-skalaen. KODE skulle kanskje ha forstått hvor lite sannsynlig det var at dette var representativt og at han dermed burde få et panikkanfall tilsvarende 10/10 poeng, både ut fra kildens seriøsitet, hva man har kunnet lese andre steder, og ut fra prinsippet at det er særdeles få fenomener som skal gi 10/10 panikkpoeng.

Problemer med å vurdere og gjennomskue falske ekstraordinære påstander dukker gjerne opp når man stoler på veldig få kilder og dermed får et lite datagrunnlag («få anmeldere»). I de aller fleste saker bør man faktisk stole på at verden henger på greip og at vanlige folk – eller på mer spesialiserte områder i det minste eksperter – har noenlunde snøring.

Partiet Rødts grønne politikk… kan man virkelig stemme på dette?

Les her:

Rødt er det eneste partiet som mener Norge selv må ta ansvar for å kutte i egne utslipp. Ikke tro at vi kan kjøpe oss ut av problemene vi selv har bidratt stort til. Norske klimagassutslipp per person er omtrent 12 ganger så store som det FNs klimapanel sier bør være et absolutt maksimum i 2050.

Skal vi kutte over 90% av våre utslipp innen 2050 og nesten halvere dem innen 2020, så kan vi ikke la Norges største forurenser – oljeindustrien i fred. Vi slipper ut over 12 tonn co2 per person hvert år – regner vi med utslipp fra norsk olje i utlandet er vi ansvarlige for over 120 tonn per person. Det er over fem ganger så mye som de amerikanske utslippene. Norge er en klimaversting.

Olja står for de største norske utslippene, og skal vi kutte så det monner må vi gjøre noe med denne industrien. De enkleste kuttene er å ikke bygge ut mer enn det vi allerede har gjort. Og la olja ligge.

Bra.

Vi vil bruke 100 mrd på fornybar energi den neste stortingspersioden.

Ikke verst.

Ikke så ille dette. Jeg fikk dessuten med meg Veien til Guantanamo på SVT i går, en av de mest opprørende dokumentarene jeg noen gang har sett. De scorer et par ekstrapoeng der.

Rødt er helt på nippet til å få inn kandidater i Oslo og Bergen, og hver stemme kan telle – og sende dette partiet på vippen. Men var det ikke noen argumenter mot dette partiet… åjo, viser ikke statistikkene at gutter og menn er tapere på alle fronter samtidig som Rødt er erkefeministiske? Og, trenger befolkningen virkelig å bli enda mer, la oss si «autoritetsfiendtlig»? Og hvordan blir det egentlig med statsfinansene hvis dette partiet får det som de vil. På den annen side har de sikkert blitt rundere i kantene med årene (antakelig til Pol Pots fortvilelse), og f.eks. Torstein Dahle virker som en kunnskapsrik og trivelig mann.

Det negative er at Rødt er det minst ‘kuule’ partiet av alle. 19 år gamle blitz-jenter med grønt hår, sterkt utviklet interesse for piercing og jentepunk, og med adrenalin som tidvis renner ut av ørene – disse finnes det litt vel mange av rundt dette partiet, og dette er ikke typen jeg omgås til daglig, for å si det sånn. Men sakene er gjerne viktigere enn folkene.

Jeg er på gli. Hjelp!

Om dannelsesidealet

Fra Wikipedia:

Dannelsesidealet er et humanistisk ideal som særlig var fremtredende i antikken og i middelalderen.

Idealet går ut på at mennesket, gjennom innsikt i forskjellige, men bestemte kunnskapsområder, skal videreutvikles og bli mer fullkomment som menneske. Dette preget forskjellige kulturområder slik som litteratur, teater, kunst og filosofi. Etter antikkens syn skulle mennesket som en uslepen diamant slipes til etter en bestemt form.

Dannelsesidealet i nyere tid har blitt mer eller mindre forlatt. Årsaken kan synes å ligge i et nytt syn på mennesket som vokste frem på 1800-tallet. Fra romantikken har man uttrykket «barn er naturlige». Et slikt uttrykk ville ikke gitt mening for antikkens mennesker. De ville trolig hevdet at barn er unaturlige siden de ennå er mennesker som ennå ikke har fått utviklet sine evner. I antikken så man på barn som mindreverdige vesener, siden de ikke ennå hadde realisert sitt iboende potensial. Utover på 1800-tallet utviklet det seg derimot en oppfatning om at sivilisatorisk påvirkning var noe negativt. Man mente at barn var naturlige og uskyldige inntil utdannelsen og oppdragelsen tok tak i dem. Dannelse og oppdragelse hemmet og kvalte det naturlige.

…Og nå for tiden ser vi kanskje de endelige konsekvensene av at et slikt syn får for stor plass? Voksne folk virker mindre ansvarlige og mindre firkantede enn før, og utviklingen kan jo ikke fortsette i det uendelige uten at det oppstår problemer. Det er etterhvert en enighet om at det må strammes litt inn, men det er selvfølgelig umulig å bli enig om hvordan dette skal gjøres, i hvilken retning man skal dra den til nå løpske kjerren.

Mer eksponering for klassisk musikk, klassisk litteratur og klassisk kunst og arkitektur (alt pre-1850) vil uansett være bra for karakteren. Man kan ikke fôre ungene med black metal, forstadstrafikkmaskiner og japanske ultavold-filmer fra dag 1 og regne med et godt resultat. Men samtidig gjelder det jo å være litt avslappet og se ting an også, og man skal jo også ha det litt gøy og være en del av samfunnet, så ikke vet jeg. Forvirret nok en gang. Men jeg tror antikkens syn på barn var betydelig mer fornuftig enn romantikkens…

Peak Water: Bruk de tomme oljetankerne.

Norskekystens nye gullgruve: Eksport av vann?

Først, les dette om Peak Water.

OK, kanskje det går an å selge vann? Oljetankere blir det jo mindre og mindre bruk for fremover når Peak Oil gjør seg gjeldende, og:

Oil tankers move approximately 2,000,000,000,000 metric tons of oil every year.

Jaha. Hvis hver person på kloden bruker 40 liter vann hver dag inkludert vannet som brukes for å lage alle produktene han forbruker (aner ikke om dette er et realistisk tall, godt mulig at det er mye høyere), utgjør det 100.000.000 metriske tonn i året. Logistisk sett skal det altså være mulig å flytte vannet rundt omkring, men det kan selvfølgelig bli litt vel dyrt å flytte utrolig mye vann opp til avsides- og høyereliggende landbruksområder med dårlig eksisterende infrastruktur. Likevel, dyrt er ikke det samme som umulig. Her trengs det nok folk som har lest mye sci-fi.

For å sammenligne, hele Vestlandet er på 58.000 kvadratkilometer, og det faller vel ca. en meter regn der i året i snitt. Det betyr 58.000.000.000 kubikkmeter med vann, noe som tilsvarer 58.000.000.000.000 metriske tonn vann i året. Altså, klarer man å fange opp 4% av dette regnvannet og kanalisere det inn i tankskip, vil man dekke verdens samlede vannbehov. Bygg verdens største trakt og kjør på! 4% fin natur kan vi alltids avse for å redde verden og bli rike og populære i samme slengen. Luksusvannprodusenten VOSS som er i ferd med å gå konk får legge om forretningsidéen litt.

Så kan man more seg med å reflektere over hvordan forholdet stat-næringsliv og nasjonal-overnasjonal bør være i et slikt gigantprosjekt.

NB. Med forbehold og regnefeil – har ikke dobbeltsjekket! Men dette viser i hvert fall at det kan finnes noenlunde enkle løsninger på det som virker som et håpløst problem.

«Cranks» styrer for mye. Aristokrati neste?

Fra kommentarene til forrige innlegg, jeg lager et innlegg av svaret mitt:

«Men vi er bare frie i forhold til hva biologien tillater. Og her virker det som det er begrenset hvor mye mennesker kan fravike sitt utgangspunkt».

Jeg har tenkt mye på dette, ja. Men se på Nord-Korea, og hvordan samfunnet fungerte for 50, 200, 500, 1000 og 5000 år siden, og se f.eks. på hvordan tilsynelatende vanlige folk rablet helt i Tyskland under 2. verdenskrig og i Jugoslavia under borgerkrigen. Kanskje det er en bom å mene at det biologiske «utgangspunktet» hindrer forandring. Det er kanskje mer det at vi er bundet på hender og føtter av konvensjoner som – kanskje – ikke passer lenger. Akkurat nå er bussen tilsynelatende styrt av en drita full bussjåfør med klampen i bånn, men de fleste (alle, faktisk) ser ut til å lukke øynene og håpe at alt går bra fordi det er farlig å ta i rattet eller å prøve å overmanne sjåføren, eller fordi de tenker at bussjåføren tross alt er yrkessjåfør og sikkert vet hva han gjør.

Når det gjelder den politiske debatten for tiden, og da spesielt på de mest «demokratiske» forumene på internett (VG Debatt, debattrådene på Dagbladet osv). tror jeg dette er veldig viktig bakgrunnskunnskap:

Dunning-Kruger effect

Det er kanskje på tide at folk med omløp i hodet og ikke minst konkret kunnskap begynner å ta bladet fra munnen og prøver å sette skapet på plass: De som skriker høyest er litt for ofte de som har minst peiling, det minst nyanserte synet, og i en snillistisk verden der de faglige autoritetene er usynlige kan disse lett få for stor innflytelse. Eller er de som skriker høyest også viktige for at det sunne bondevettet skal komme til uttrykk? Vanskelig å si noen ganger, siden jeg selv noen ganger blir litt for nærsynt på noen få ting jeg mener er sentrale og dermed mister overblikket. Uansett, jeg synes at «cranks» styrer for mye om dagen:

Crank (person)

Et eksempel der jeg selv kanskje er en «crank» uten å vite det selv: Jeg har ikke så veldig mye respekt for typiske akademiske økonomer, siden de ser ut til å ha rotet seg inn i en blindgate når det gjelder støtte til krisepakker m.m., i tillegg til at de konsekvent virker for optimistiske i prognosene. Kanskje det er jeg som bør holde kjeft og lytte mer der, siden jeg ikke er utdannet økonom. I tillegg har jeg en rekke andre merkelige meninger.. og går virkelig alt til helvete hvis ikke noe dramatisk gjøres, slik jeg ofte legger til grunn? (Hm… nettopp denne tvilen gjør at jeg undervurderer egen kunnskap i forhold til folk uten kunnskap ifølge Dunning-Kruger-effekten).

En regjering bestående av eller oppnevnt av en tverrfaglig komité av vitenskapelig ansatte på universiteter og høyskoler kunne vært løsningen på tafattheten på lederplan – eller kanskje loddtrekning blant disse, men da er det altså bye-bye til demokrati og hei til et aristokrati, med de problemer det medfører.

Anoksisk hendelse

Anoksisk hendelse ifm global oppvarming – nevnt på lang oljedokumentar på NRK2 i går.

A model put forward by Lee Kump, Alexander Pavlov and Michael Arthur in 2005 suggests that oceanic anoxic events may have been characterized by upwelling of water rich in highly toxic hydrogen sulfide gas which was then injected into the atmosphere. This phenomenon would likely have poisoned plants and animals and caused mass extinctions. Furthermore, it has been proposed that the hydrogen sulfide rose to the upper atmosphere and attacked the ozone layer, which normally blocks the deadly ultraviolet radiation of the Sun. The increased UV radiation caused by this ozone depletion would have amplified the destruction of plant and animal life. Fossil spores from strata recording the Permian extinction show deformities consistent with UV radiation. This evidence, combined with fossil biomarkers of green sulfur bacteria, indicates that this process could have played a role in that mass extinction event, and possibly other extinction events. The trigger for these mass extinctions appears to be a warming of the ocean caused by a rise of carbon dioxide levels to about 1000 parts per million.

Det bisarre er at alle – absolutt alle – bare driter tynt i denne informasjonen. Prinsippet om å gjøre noe radikalt med klimagassutslippene er sett på bakgrunn av ekstrem risiko som dette viktigere enn alle andre – og da mener jeg alle andre – prinsipper, inkludert f.eks. at vi skal ha allmen stemmerett.

P/E 145: Aksjemarkedet vil kollapse?!

Tviler på om aksjene skal så sinnsykt langt oppover når det er sånn det ligger an:

Les mer om P/E og dette diagrammet hos Chart of the day.

Ifølge Mish ligger P/E nå på 145. Høyt.

Bergens Tidende viser manglende fotballforståelse

Bergens Tidende: Usportslig var det definitivt, det som skjedde i den australske seriekampen mellom South Melbourne og Sunshine Georgies FC 22. august.

Fakta er jo at dette ikke er usportslig i det hele tatt. Når keeperen får ballen, er den i spill, og motstanderen skal selvfølgelig ha lov til å presse keeperen til å spille ballen fort (og helst upresist) ut og vekk så han ikke drar ut tiden. Du ser jo heller ingen spillere protestere.

Det gjør du derimot i følgende video. Bergens Tidende – DETTE er usportslig (hysterisk usportslig, faktisk):

Funnet på Klokkesolid.

Når jeg først er inne på sportslig/usportslig, dette blir også referert til:

Kovacs tar ballen ett sekund etter at keeperen faller, og kan ikke vite helt sikkert om det er snakk om alvorlig skade, lett overtråkk eller om keeperen bare er klønete. Han får ikke tid til å sjekke nærmere siden en rød spiller kommer, og velger det sikreste alternativet. Grei skuring, grei scoring.

I tillegg er det vel innenfor idrettsverdenen bare i fotball at det å holde seg på beina i avgjørende situasjoner ikke regnes som helt nødvendig. Hekkeløp går f.eks. ikke om igjen fordi en av utøverne får en strekk underveis, og hvis du faller og slår deg i tilløpet i høyde får du ikke noe nytt forsøk. jaja.

KODE: Kina stopper eksport av sjeldne metaller

Wow. Kina stopper eksport av såkalte sjeldne jordartselementer. Dette er en form for sjeldne metaller – av de få stoffene på det periodiske systemet som kjeminerder ikke bryr seg med å huske atommassen til – men de har stadig flere bruksområder.

Ifølge Wikipedia:

China now produces over 95% of the world’s rare earth supply.[5]

The use of rare earth elements in modern technology has increased dramatically over the past years. For example, dysprosium has gained significant importance for its use in the construction of hybrid car motors.[7] Unfortunately, this new demand has strained supply, and there is growing concern that the world may soon face a shortage of the materials.[8] All of the world’s heavy rare earths (such as dysprosium) are sourced from Chinese rare earth sources such as the polymetallic Bayan Obo deposit.[9] Illegal rare earth mines are common in rural China and are often known to release toxic wastes into the general water supply. [10]

Chinese export quotas have also resulted in a dramatic shift in the world’s rare earth knowledge base. For example, the division of General Motors which deals with miniaturized magnet research shut down its US office and moved all of its staff to China in 2006.

Lurer på hva dette får å si. Det høres i utgangspunktet dramatisk ut, selv om dette er sjeldne metaller med svært begrensede bruksområder inngår de antakelig som en knøttliten komponent i et stort antall ferdige produkter. Hvilket igjen minner oss på at det globaliserte samfunnet er et korthus bygget på svært høy grad av kompleksitet – men glem ikke at det alltid kan sette inn nesten ubegrenset innovasjon og arbeidsinnsats der det måtte være total krise.

I alle fall er dette tilsynelatende et eksempel på at globaliseringen går i revers om dagen. Oppsiktsvekkende nok.

Så til noe rimelig sykt jeg oppdaget når jeg klikket rundt på Wikipedia for å lære mer om disse metallene – fire grunnstoffer er oppkalt etter bygden Ytterby i Sverige: Yttrium, ytterbium, terbium og erbium. Rimelig vilt at YTTERBY skal være det som flest grunnstoffer er oppkalt etter. Jeg trodde de bare valgte viktige folk og steder som antydet i californium, americum, mendelevium, einsteinium, curium, neptunium osv., og at de burde prise seg lykkelige for å få ett grunnstoff oppkalt etter seg.

Men neida, Ytterby knuser altså til med fire gull – og faktisk også fire sølv, for følgende grunnstoffer har også fått navnene på grunn av ytterbygruven: Gadolinium, holmium (oppkalt etter Stockholm), scandium og thulium (oppkalt etter Skandinavia).